Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 59 oppslagsord

hakke tenner

Tyding og bruk

skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre;
Sjå: hakke
Artikkelside

hakke 2

hakka

verb

Opphav

av lågtysk hacken

Tyding og bruk

  1. hogge eller pikke gong på gong (i eller på noko med skarp reiskap)
    Døme
    • hønene hakkar på kvarandre;
    • hakke med kniven i ein planke;
    • hakke hol på isen
  2. dele i småbitar;
    Døme
    • hakke persille;
    • hakke sund noko;
    • hakke opp noko
  3. lyde ujamt eller støytvis
    Døme
    • motoren harka og hakka;
    • dei stotra og hakka
  4. i handarbeid: hekle (3 på ein spesiell måte

Faste uttrykk

  • hakke på nokon
    stadig kritisere eller småskjenne på nokon
  • hakke tenner
    skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside

ekstremkulde

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

kulde (1) ut over det som er normalt for årstida;
jamfør sprengkulde
Døme
  • landet var lamma av ekstremkulde
Artikkelside

kuls

substantiv hankjønn

Opphav

av kulse

Tyding og bruk

kjensle av kulde;
Artikkelside

kylje

kylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av norrønt kylr ‘kulde’

Tyding og bruk

kjøle, kjennast kaldt;
blåse kaldt
Døme
  • det kyl på føtene
Artikkelside

kjøld

substantiv hokjønn

Opphav

av kjøle (2

Tyding og bruk

Artikkelside

kruksen

adjektiv

Opphav

av krukse

Tyding og bruk

ihopkropen av kulde, veikskap, alderdom og liknande;
Døme
  • gammal og kruksen
Artikkelside

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

gnalder

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å gnaldre
    Døme
    • gnalderet frå grisen
  2. sterk kulde
Artikkelside

hyppe 2

hyppa

verb

Opphav

av lågtysk hüpen ‘hauge opp’; samanheng med hop

Tyding og bruk

grave jord opp om stengelen på ei plante for å verne mot kulde, skjerme for lys og liknande
Døme
  • hyppe poteter
Artikkelside
Side 3 av 6