Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

føyse

føysa

verb

Opphav

samanheng med fuse

Tyding og bruk

  1. drive, jage;
    hive, slengje (1);
    Døme
    • føyse nokon unna;
    • vinden føyser saman snøen
  2. Døme
    • elva føyser fram;
    • røyken føyste fram
  3. drive på hardt og uvørde
    Døme
    • føyse ifrå seg arbeidet
  4. Døme
    • føyse ungen på fanget

kvileheim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning for institusjon der eldre og sjuke får omsorg;
  2. brukt i uttrykk med nekting for å skildre situasjonar som ikkje byr på kvile
    Døme
    • å ha ein stor eigedom er langt ifrå nokon kvileheim

kvar ifrå

adverb

Opphav

av kvar (3, 1)

Tyding og bruk

frå kva stad
Døme
  • kvar ifrå kjem du?

hefte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt hepti ‘handtak’; av hefte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • all snøen førte til mykje hefte i arbeidet;
    • det blir ikkje noko hefte med å ha dei med
  2. noko som heftar, hindrar, stengjer;
    stad som det er vandt å kome frå
    Døme
    • hesten sprang ifrå meg til han kom til eit hefte
  3. plikt som kviler på ein fast eigedom, til dømes lån eller avgrensing av bruken;
  4. samling av ark, blad eller blankettar som er hefta saman;
    mindre, uinnbunden bok
    Døme
    • første hefte i serien kjem i januar

halvnær

adjektiv

Tyding og bruk

ikkje så langt ifrå;
temmeleg nær
Døme
  • eg var ikkje eingong halvnær å vinne på loddet

hald

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hald

Tyding og bruk

  1. det å halde;
  2. Døme
    • få hald på;
    • det er godt hald i brødet;
    • sy kjolen i eit tøy med godt hald i
  3. Døme
    • det var lite hald i det han sa;
    • eit rykte det ikkje er hald i
  4. list på vegg til å setje reiskap eller liknande i
    Døme
    • trive om haldet
  5. Døme
    • det var for langt hald til å skyte;
    • eg kom på kloss hald;
    • følgje hendingane på nært hald
  6. stad, område eller krins av personar der noko går ut ifrå;
    Døme
    • meldinga kom frå autoritativt hald;
    • ein kan ikkje vente seg noko godt frå det haldet;
    • ha noko frå høgaste hald;
    • på amerikansk hald
  7. verk eller sting i sida eller brystet
    Døme
    • få hald
  8. brunsttid hos rein

binde

binda

verb

Opphav

norrønt binda

Tyding og bruk

  1. knyte, feste med tau, reip eller liknande
    Døme
    • binde på seg eit hovudplagg;
    • binde eit tau kring noko;
    • binde om sår;
    • binde opp greinene på ein bærbusk
  2. lage eller gjere i stand med å flette, knyte eller feste på annan måte
    Døme
    • binde kornband;
    • binde korger;
    • binde inn ei bok
  3. Døme
    • binde hoser
  4. få til å feste seg;
    knyte fast til seg;
    halde på plass
    Døme
    • grasrota bind jorda;
    • steinane skal binde kvarandre i muren;
    • sementen bind
  5. i kjemi: vere knytt til
    Døme
    • reint jern finst ikkje i naturen, det er bunde til andre stoff
  6. vere, bli (fast) knytt til eller avhengig av noko(n)
    Døme
    • vere bunden til familien;
    • ho var bunden til sjukesenga
  7. Døme
    • vere bunden av konvensjonar
  8. bringe, knyte til kvarandre
    Døme
    • vegen bind bygdene saman

Faste uttrykk

  • binde kapital
    plassere kapital (1, 1) slik at han ikkje kan brukast fritt
  • binde opp
    bestemme for ein viss bruk eller ei viss verksemd
    • bli bunden opp av mykje skrivearbeid;
    • dei er skeptiske til å binde opp så mykje pengar
  • binde på hender og føter
    ta ifrå nokon handlefridomen
    • bli bunden på hender og føter av regelverk og byråkrati
  • binde renta
    fastsetje rentefot for eit lån i ein viss periode
  • binde seg
    • forplikte seg
      • forsikringsselskapet bind seg til å gjere opp for skaden;
      • ho ville ikkje binde seg til nokon
    • oppføre seg ufritt;
      presse seg over evne
      • dansarane bind seg for mykje

fråseparert

adjektiv

Tyding og bruk

som ein er separert ifrå;
Døme
  • den fråseparerte ektefellen

forlaten

adjektiv

Tyding og bruk

som nokon har reist ifrå (eller svikta);
Døme
  • forlatne hus;
  • kjenne seg einsam og forlaten;
  • det stod ein forlaten koffert på perrongen

å 5

interjeksjon

Opphav

norrønt ó

Tyding og bruk

  1. innleiing i tilrop eller utrop
    Døme
    • å, Jens, kom hit!
    • å, din skøyar!
    • å, du som står der!
    • å du, å du som det har endra seg her !
    • å, herregud!
  2. i uttrykk for eit ynske
    Døme
    • å, la meg få sjå!
    • å, gjev det var så vel!
  3. i uttrykk for kjensler, til dømes glede, sorg, redsle og liknande
    Døme
    • å, kor vondt det var!
    • å, kor fint vi skal få det!
    • å nei, at det skulle gå slik!
    • å, for ei ulykke!
    • òg brukt til å uttrykkje overrasking, undring, ettertanke og liknande:
      • å!
      • å nei!
      • å, for alt det folk!
      • å, er det slik å forstå!
    • brukt i svar på tiltale for å uttrykkje skepsis, tvil, undring:
      • å?
      • å, jaså?
      • å, det trur eg no det eg vil om!
  4. i vedgåing eller stadfesting (til dømes i svar på noko ein er spurd om):
    Døme
    • å ja, det kan vel hende;
    • å jau;
    • å nei;
    • å nei, det kunne vel ikkje lykkast;
    • å, ikkje noko anna;
    • å, ho likte det ikkje;
    • å, han får sjå det sidan;
    • å, det går seint;
    • å, han er ikkje noko vidare tess
    • òg brukt til å uttrykkje likesæle, mothug, avvising og liknande:
      • å, la dei få det;
      • å, langt ifrå!
      • å, kom ikkje med slikt!
      • å, for noko tull!
  5. forsterkande i svar på spørsmål
    Døme
    • vil du vere med? – Å ja!
  6. i uttrykk for oppmoding
    Døme
    • å, gjev meg boka!
    • å, tenk på noko anna!