Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 54 oppslagsord

grøn

adjektiv

Opphav

norrønt grǿnn; samanheng med gro (2

Tyding og bruk

  1. som har ein farge som friskt gras (og som ligg mellom gult og blått i fargespekteret)
    Døme
    • grønt gras;
    • grøne enger;
    • ei grøn jakke;
    • den grøne øya
  2. med bleik andletsfarge som tyder på at ein er sjuk, uvel eller utilpass
    Døme
    • bli grøn av kvalme;
    • bli grøn av sinne
  3. Døme
    • grøne bær;
    • sylte grøne tomatar
  4. om folk: urøynd, ung
    Døme
    • han er for grøn til denne stillinga;
    • i min grøne ungdom
  5. med mål om å verne om natur og klima;
    miljøvenleg
    Døme
    • grøne politikarar;
    • grøne verdiar;
    • satse på grøne arbeidsplassar

Faste uttrykk

  • ergre seg grøn
    ergre seg fælt
  • graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
    det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
  • grøn av misunning
    svært misunneleg
  • grøn bølgje
    • samordna lysregulering slik at ein får grønt lys (1) i fleire kryss på rad
    • politisk straumdrag som legg vekt på grøn (5) politikk
  • grøn energi
  • grøn lunge
    grøntområde
    • folk treng grøne lunger å gå tur i
  • grøn mann
    lysande grøn menneskefigur i trafikklys som markerer at det er klart for fotgjengarar
    • kome seg over vegen medan det er grøn mann
  • grøn revolusjon
    • det å føre inn nye hardføre sortar av korn, mais og ris som gjev stor produksjonsauke i landbruket
      • den grøne revolusjon i Asia
    • gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning;
      grønt skifte
      • byrje på ein grøn revolusjon med overgang til meir miljøvenleg teknologi
  • grøn stær
    augesjukdom med sterkt væsketrykk i det indre av auget
  • grønt lys
    • trafikklys som varslar klar bane
    • klarsignal, løyve
      • få grønt lys for å setje i verk planen
  • grønt skifte
    gjennomgripande endring i meir miljøvenleg retning
    • vere budd på det grøne skiftet;
    • eit grønt skifte krev eit heilskapleg grønt tankesett
  • i det grøne
    ute i naturen;
    i det fri
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode

undulans-

i samansetning

Opphav

av latin undula diminutiv av unda ‘bølgje’
Dette ordet har førebels ikkje fått definisjon i ordboka.

våg 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med våg (3

Tyding og bruk

båre(gang etter storm)

vor 2, vòr 2, vorr 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫr f ‘kjølvatn, åretak’ og vǫrr m ‘åretak, bølgje’

Tyding og bruk

  1. rørsle i vassloket etter noko, til dømes ein båt, fisk, fugl, eit åretak eller liknande;
    krusing, straumkvervel, straumstripe
    Døme
    • dei rodde i vòrane etter oss;
    • vòren etter størja;
    • vòrane nedanfor fossen
  2. stykke ein båt sig fram for kvart åretak
    Døme
    • dei rodde alle vòraneheile vegen utan å få segle
  3. Døme
    • dei hadde gjort gilde vòrarrota fælt

undine

substantiv hokjønn

Opphav

frå nylatin av; latin unda ‘bølgje’

Tyding og bruk

  1. kvinneleg vassvette
  2. vakker, men kjølig kvinne
  3. lite glaskar, særleg brukt til å skylje auga med

toppe 3

toppa

verb

Tyding og bruk

  1. liggje, vere øvst på tabell, statistikk
    Døme
    • Viking toppar i første divisjon;
    • oktober toppar når det gjeld trafikkulykker
  2. om tre, plante: lage, utvikle topp
    Døme
    • treet toppar dårleg
    • om sjø, bølgje: reise seg bratt og høgt;
      særleg refleksivt:
      • bølgjene toppar seg
    • i uttrykk:
      • dramaet toppa seg i eit mord
  3. i idrett:
  4. fjerne, hogge toppen av
    Døme
    • toppe eit tre
  5. setje opp i ein topp;
    setje topp på

Faste uttrykk

  • toppe laget
    setje inn dei beste
  • toppe seg i
    nå eit høgdepunkt i, kulminere i

tidvassbølgje, tidvassbylgje, tidvassbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bølgje(kam) som oppstår i elvemunningar og tronge fjordar i samband med tidvatn;

terrorbølgje, terrorbylgje, terrorbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

serie, bølgje (1, 2) av terrorhandlingar
Døme
  • landet vart råka av ei ny terrorbølgje

skylje

skylja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med skol

Tyding og bruk

  1. reinse i eller med vatn
    Døme
    • skylje (opp) klede;
    • skylje sand og skit av trappa;
    • skylje av hendene
  2. Døme
    • regnet skylde ned ute;
    • sjøen skylde over rekkja;
    • skylje i seg el. ned kaffi, ølsetje til livs i store mengder;
    • skylje ned tablettane med vatnsvelgje
  3. føre, rive med seg
    Døme
    • bølgjene skylde ein mann over bord;
    • vrakgods var skylt i land

skumkam

substantiv hankjønn

Opphav

av skum (1

Tyding og bruk

brytande, skummande kam på ei bølgje