Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 305 oppslagsord

ille 1

adverb

Opphav

norrønt illa

Tyding og bruk

  1. vondt, fælt;
    motbydeleg
    Døme
    • det lukta ille;
    • det såg ille ut;
    • vere ille tilreidd
  2. uheldig, dårleg, elendig
    Døme
    • vere ille til mote;
    • fare ille;
    • det stod ille til i landet;
    • det var trass alt ikkje så ille stelt med dei
  3. vondt, fiendtleg
    Døme
    • tykkje ille om noko;
    • handle ille mot nokon
  4. brukt forsterkande: i høg grad, særs
    Døme
    • katten vart ille skremd
  5. brukt som adjektiv: stygg, fæl, dårleg;
    Døme
    • barn som har fått ille medfart i livet

Faste uttrykk

  • ille ute
    i store vanskar, i fare
    • bøndene var ille ute når innhaustinga slo feil
  • ille ved
    brydd;
    nedstemd
    • kjenne seg ille ved;
    • han vart fortvila og ille ved
  • ta noko ille opp
    forstå noko i vond meining;
    bli støytt av noko
    • ho var redd det ville bli teke ille opp at ho ikkje kom

kald

adjektiv

Opphav

norrønt kaldr

Tyding og bruk

  1. med låg temperatur;
    Døme
    • friskt og kaldt vatn;
    • kjøle seg ned med kald drikke;
    • eg er kald på føtene;
    • maten blir kald;
    • i dag er det tre grader kaldt ute;
    • det var kaldare i går enn det er i dag;
    • det var den kaldaste sommaren på 50 år
    • brukt som adverb:
      • blåse kaldt
  2. Døme
    • eit kaldt smil;
    • kalde auge
    • brukt som adverb:
      • han lo kaldt;
      • ho såg kaldt på meg
  3. Døme
    • spelaren er kald framfor mål

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få kalde føter
    vilje dra seg unna
    • ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
  • gå kaldt nedetter ryggen på
    kulse, grøsse
    • filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
  • halde hovudet kaldt
    tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • kalde fargar
    fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
  • med kaldt blod
    utan skruplar;
    roleg og med overlegg
  • slå kaldt vatn i blodet på nokon
    dempe sterke kjensler hos nokon

isete

adjektiv

Tyding og bruk

som det er is i eller;
stiv av is
Døme
  • løypa var hard og isete

angrep

substantiv inkjekjønn

Opphav

av angripe

Tyding og bruk

  1. Døme
    • delta i angrep mot fiendtlege mål;
    • gå til angrep på dommaren
  2. i lagidrett: spel (1, 5) som skal gje mål
    Døme
    • laget gjekk i angrep;
    • ho er god både i forsvar og angrep
  3. hard kritikk
    Døme
    • verbalt angrep;
    • han måtte tole harde angrep i pressen

kamp 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin campus ‘(slag)mark’

Tyding og bruk

  1. fiendtleg samanstøyt;
    slag, strid
    Døme
    • vere i kamp;
    • ein kamp på liv og død;
    • rundt 1000 soldatar fall i kamp;
    • kampane ved Verdun
  2. slagsmål
    Døme
    • det vart ein kamp på tørre nevane
  3. i idrett: konkurranse, kappestrid
    Døme
    • ein kamp mellom Viking og Brann
  4. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • kjempe ein kamp for å bli trudd;
    • det er kamp om studieplassar;
    • kampen mot fattigdom;
    • mane til kamp mot korrupsjon;
    • mange gjev opp utan kamp;
    • ein kamp mellom by og land

Faste uttrykk

  • gje opp kampen
    gje opp å kjempe
  • i kampens hete
    i ein opphissa situasjon der ein slåss for eigne saker og meiningar
    • det var mykje som kom fram i kampens hete
  • kamp på kniven
    hard kamp
    • det er ein kamp på kniven for å halde på lokalsjukehusa
  • kampen for tilværet
    kampen for å overleve
  • ta opp kampen
    begynne å kjempe

ordkrig

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hard ordveksling;

mol 3, mòl 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mǫl; samanheng med mel

Tyding og bruk

  1. banke (1, 1) eller øyr av småstein i strandkanten
  2. hard sand under moldjord

mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Tyding og bruk

  1. som lett gjev etter for trykk;
    motsett hard (1)
    Døme
    • mjukt brød;
    • mjukt skinn;
    • eg søv best på ei mjuk pute
    • brukt som adverb:
      • liggje mjukt og godt
  2. Døme
    • ein mjuk overgang til pensjonisttilværet
    • brukt som adverb:
      • bilen stoppa mjukt
  3. ledig, smidig;
    motsett stiv (1)
    Døme
    • ei mjuk grein;
    • vere mjuk i kroppen
  4. ettergjevande, føyeleg;
    audmjuk;
    veik
    Døme
    • bli mjuk etter ei overhaling;
    • gjere seg mjuk;
    • få nokon til å bli mjuk
  5. som gjeld kjensler og livskvalitet;
    som legg vekt på omsut for og omsyn til andre
    Døme
    • mjuke verdiar

Faste uttrykk

  • mjuk mann
    mann som (medvite) går mot den tradisjonelle mannsrolla
  • mjuke trafikantar
    fotgjengarar og syklistar
  • mjukt stål
    smijern
  • mjukt vatn
    kalkfattig vatn;
    blautt vatn

marmor

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt marmari; av gresk marmaros ‘steinblokk’

Tyding og bruk

hard, krystallinsk kalkstein
Døme
  • ein skulptur hoggen i marmor;
  • eit golv av marmor

beskøyt

substantiv hankjønn

Uttale

besjøiˊt

Opphav

frå nederlandsk, av mellomalderlatin bis coctus ‘steikt to gonger’; same opphav som biskuit

Tyding og bruk

om eldre tilhøve: hard, tørka skipskjeks