Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
60
oppslagsord
luv
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør dansk
luv
;
same opphav som
lo
(
1
I)
Tyding og bruk
overflate på stoff eller teppe som er laga av kortendane av trådane
;
lo
(
1
I
, 2)
Døme
teppet har skoren luv
;
luven på fløyelen
Artikkelside
langflat
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
utstrekt med nesten vassrett kropp
Døme
liggje langflat på magen og sole seg
;
dei sprang så fort at dei låg langflate i målområdet
;
publikum låg langflate og lo så tårene trilla
Faste uttrykk
leggje seg langflat
ta på seg skulda for noko
leiaren la seg langflat og sa seg lei for rotet
Artikkelside
nuppe
nuppa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
nappe
Tyding og bruk
nappe
,
rykkje
(
1
I)
;
plukke av
til dømes
lo
(
1
I
, 1)
få
nuppar
Døme
stoffet nuppar
Artikkelside
napp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
nappe
Tyding og bruk
lett rykk, særleg av fisk som nappar i eit snøre
Døme
vi fekk endeleg napp etter mange timar med fisking
;
gje eit lett napp i bandet til hunden
i
overført tyding
: interesse, respons,
tilslag
(
1
I
, 3)
Døme
han søkte på jobb og fekk napp på første forsøket
i
idrett
: einskild siger i kamp om vandrepremie
Døme
ta det tredje nappet sitt i vandrepokalen
lo på klede, særleg trådduskar som blir vovne inn
eller
sydde på
Faste uttrykk
i rykk og napp
rykkevis, ujamt
Artikkelside
le
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlé
Tyding og bruk
side (av eit fartøy) som vender frå vinden
;
motsett
lo
(
6
VI)
livd
,
vern
(1)
Døme
gje le mot noko
Faste uttrykk
i le
på den sida som vender frå vinden
liggje i le av landet
Artikkelside
med
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
með
Tyding og bruk
i nærleiken av
;
hos, ved, attmed
Døme
vere saman med nokon
;
gå tur med hunden
;
vere ute med kameratane
;
bu med ein slektning
;
biff med lauk
;
det eine med det andre
medrekna
Døme
arbeidet kjem på 900 kr med moms
samstundes som
Døme
trekkfuglane kjem med våren
;
bli større med tida
;
med det same
;
med ein gong
i same retning som
;
motsett
mot
(
3
III)
Døme
leikarringen dansa med sola
;
ha vinden med seg
brukt i
uttrykk
for semje, støtte
eller liknande
Døme
halde med nokon
som har eller inneheld
;
som ber på, som er utstyrt med
Døme
eit hus med tre dører
;
gå med hatt
;
kome med mat til den sjuke
;
kome med eit svar
;
han er ein mann med idear
;
du med dei vitsane dine!
eit fat med olje
;
ein dunge med sand
;
det var fullt med folk
om reiskap, middel: ved hjelp av
Døme
hogge med øks
;
klare seg med eiga hjelp
;
nå fram i tide med å ta ein snarveg
;
reise med toget
;
kle veggen med plater
brukt ved nemning av kroppsdel som er i rørsle
Døme
blunke med auga
;
sprelle med beina
brukt for å nemne måte noko blir gjort på
Døme
gjere noko med glede
;
ete med måte
;
ta nokon med det gode
;
ta det med ro
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
korleis går det med deg?
vente med maten
;
det er så rart med det
;
vere varsam med noko
;
det er godt med mat
brukt for å uttrykkje at noko aukar
eller
minkar
Døme
auke prisane med 12 %
;
driftstilskotet skal reduserast med 500 000 kroner i året
brukt for å uttrykkje gjensidig forhold, verksemd
eller liknande
Døme
vere i slekt med nokon
;
snakke med nokon
;
vere samd med nokon
;
han er jamgammal med meg
;
vere god med nokon
;
jamføre noko med noko
brukt som adverb for å uttrykkje følgje eller deltaking
Døme
vere med på noko
;
følgje med
brukt som
adverb
:
òg
,
også
Døme
han lo, han Ole med
;
no veit eg dette med
;
dei har vore her med
Faste uttrykk
ikkje kunne med
ikkje forstå seg på
;
ikkje vere van med
eg kan ikkje med sånne appar
kome vel med
kome til nytte
med andre ord
sagt på ein annan måte
;
det vil seie
;
forkorta
m.a.o.
med eitt
brått
med fleire
inkludert fleire
;
forkorta
mfl.
med meir
og anna (av same slaget)
;
og meir
;
forkorta
m.m.
naturressursar som fisk, olje, vassenergi med meir
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
vere med barn
vere gravid
vere med på
vere samd i
Artikkelside
le
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlæja
;
samanheng med
latter
Tyding og bruk
uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler
;
skratte
,
flire
(
2
II)
,
humre
(2)
Døme
setje i å le
;
le hjarteleg
;
le godt og høgt
;
eg måtte le
;
ho flira og lo
;
han må le litt av det sjølv
;
det er lenge sidan eg har ledd så mykje
brukt som adjektiv:
leikande og leande barn
Faste uttrykk
den som ler sist, ler best
den triumferer som har rett til slutt
ikkje vite om ein skal le eller gråte
vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
le nokon ut
gjere nokon til latter
han er ein meister i å le folk ut
le seg fillete
le så mykje at ein nesten tek skade
;
gapskratte
le seg i hel
le så mykje at det kjennest som ein skal døy
;
gapskratte
le seg skakk
le kraftig
;
gapskratte
Artikkelside
fryde seg
Tyding og bruk
glede seg (òg med skadefryd) (over noko)
;
Sjå:
fryde
Døme
barna fryda seg over gåvene
;
dei lo vondskapsfullt og fryda seg
Artikkelside
lofilter
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
filter som samlar opp
lo
(
1
I
, 1)
Døme
vaskemaskinar og tørketromlar med lofilter
Artikkelside
loffe
2
II
loffa
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
luff
;
samanheng
med
lo
(
6
VI)
Tyding og bruk
svinge ein seglbåt nærmare opp mot vinden
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100