vinkel
substantiv hankjønn
Opphav
frå lågtysk; samanheng med vinke eigenleg ‘bøying’Tyding og bruk
- geometrisk figur som er avgrensa av to rette linjer frå same punktet;mål for kor mykje den eine av to linjer må svingast om skjeringspunktet før ho fell saman med den andre
Døme
- full vinkel – 360° (400 g);
- stump (gag) vinkel – vinkel mellom 90° og 180°;
- dørkarmen er ikkje i vinkel – er ikkje rettvinkla
- til dømes i fotball
- skyte frå (altfor) skrå vinkel
- i overført tyding
- sjå noko frå ulike vinklar – synsvinklar
- reiskap til å måle, setje av (rette) vinklar med
Døme
- lausvinkel;
- fast vinkel
- om distinksjonar for sersjantar og (vise)korporalar
- få vinklar
- særleg i fotballmål: kryss (1, 2)
- skotet gjekk heilt opp i vinkelen
Faste uttrykk
- bein vinkel180° (200 g) = den rette linja;
like vinkel - konkav vinkelvinkel mindre enn 180°
- konveks vinkelstørre enn 180°
- rett vinkelvinkel på 90° (100 g)
- spiss vinkelvinkel mindre enn 90°