Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3438 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst
  1. med retning eller rørsle frå inne i noko
    Døme
    • gå ut av huset, rommet, senga;
    • ut!vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
    • gå ut på tunet, golvet;
    • gå utòg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
    • gå ut og inn hos nokonvere stadig gjest;
    • gå beint, direkte ut (av døra);
    • dette er beint ut uforsvarlegrett og slett, beintfram;
    • kome seg ut;
    • kome ut for uvêr, vanskar;
    • bryte seg ut av fengslet;
    • sjukdomen, krigen har brote ut;
    • pirke ut ei flis;
    • renne ut vatnet;
    • sjå ut (av vindauget);
    • husværet vender ut mot gata;
    • snu vranga ut;
    • døra slår ut
  2. frå eins rådvelde
    Døme
    • låne ut pengar;
    • måtte ut med pengane, opplysningane;
    • ut med språket!sei det du veit el. meiner!
  3. frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
    Døme
    • ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
    • ta ut (varer)òg: borge;
    • ta ut reservar, krefter;
    • skjere ut (figurar) i tre;
    • ein ring ut av gull /;
    • det kom ingenting ut av møtet;
    • få mykje ut av lite;
    • skilje, merkje seg ut (frå andre);
    • bryte ut (av miljøet);
    • trekkje, melde seg ut (av laget)
  4. frå eit sentrum, ein opphavsstad
    Døme
    • det veks ut greiner frå stamma;
    • neset stikk ut i sjøen;
    • rette ut handa;
    • sende ut varsel;
    • gje ut bøker;
    • gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
    • fare, flytte ut (frå heimen, landet);
    • kome seg ut (i verda);
    • føre ut varer
  5. frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
    Døme
    • ut mot fjorden;
    • segle ut sundet;
    • reise ut på øyane;
    • fare lenger ut i dalen
  6. til større vidd eller mengd
    Døme
    • breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
    • sy ut buksa
  7. fram, framover, vidare (særleg i tid)
    Døme
    • setje ut, skyte ut fristen;
    • forlengje avtala ut over 1. mai;
    • gå ut over mandatet sitt;
    • det dreg ut med avtalatek tid;
    • kom (lenger) ut i veka;
    • det lid ut på dagen, hausten
  8. over det heile, utover, ikring på;
    Døme
    • skitne ut kleda;
    • molde, snøe seg ut;
    • rote ut (i) papira;
    • skjemme ut noko(n);
    • det går ut over meg
  9. til fullføring, til endes, heilt, ferdig
    Døme
    • lese ut boka;
    • kvile, sove ut;
    • gråte ut;
    • drikke uttømme glaset e l;
    • la meg få snakke utferdig;
    • snakke ut med kvarandreseie frå om alt;
    • fylle ut eit skjema;
    • slite ut kleda;
    • det er fullt ut forståelegheilt;
    • møtet varte dagen ut;
    • halde ut;
    • kome uheldig ut;
    • kome ut på eittvere hipp som happ;
    • kjenne nokon ut og innsvært godt
  10. til inkjes, bort
    Døme
    • slokne ut;
    • døy ut;
    • sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
    • kutte ut (sambandet, røyken)
  11. i stand, ferdig
    Døme
    • bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
    • niste ut ein ferdamann;
    • ferde ut eit dokument
  12. i det ytre
    Døme
    • dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
    • det ser ut til å bli regn;
    • han ser godt uthar god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

  • dag ut og dag inn
    svært lenge, støtt
  • leggje seg ut
    leggje på seg
  • liggje rett ut
    vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
  • rase ut
    gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
  • vite korkje ut eller inn
    ikkje vite si arme råd

do 1

substantiv hankjønn

Uttale

Opphav

frå italiensk på 1600-talet brukt i staden for ut (første tonen i ein skala på seks tonar med namn etter førstestavingane i ei latinsk hymne nytta i songøvingar) av velklangsomsyn

Tyding og bruk

første tone i durskalaen
Døme
  • do re mi …

rennelykkje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lykkje som kan dragast saman (eller vidast ut);

remiks

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk remix

Tyding og bruk

ny versjon av musikkutgjeving, laga ved at den opphavlege versjonen får ny behandling i eit lydstudio eller i eit dataprogram;
jamfør remikse
Døme
  • gje ut ein remiks;
  • remiksar av kjende artistar

rekonstruere

rekonstruera

verb

Opphav

frå fransk, jamfør re-

Tyding og bruk

byggje opp att;
setje i opphavleg stand;
attskape
Døme
  • rekonstruere ein bygning;
  • rekonstruere firmaet;
  • rekonstruere ein tekst ut frå brotstykke;
  • de rekonstruerte ranet

rekognosere

rekognosera

verb

Opphav

frå latin ‘kjenne att, undersøkje’

Tyding og bruk

undersøkje terreng, område, fiendtleg stilling eller liknande;
jamfør speide
Døme
  • flyet skal ut og rekognosere fjellsida;
  • tjuvane var ute og rekognoserte på førehand

rektifisere

rektifisera

verb

Opphav

frå latin ‘gjere rett’

Tyding og bruk

  1. rekne ut lengda av ei kurve
  2. destillere væske (i fleire vender)
    • brukt som adjektiv:
      • rektifisert sprit

rekrutt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk recrue; av eldre fransk recreute ‘tilvekst’

Tyding og bruk

  1. soldat i første delen av opplæringstida
  2. yngre person som kan (eller er peika ut til å) ta over etter ein eldre;
    nybyrjar
    Døme
    • nye rekruttar er klare til å ta over

rekkje 3, rekke 4

rekkja, rekka

verb

Opphav

norrønt rekja

Tyding og bruk

  1. strekkje kroppsdel ut (i full lengd);
    Døme
    • ho rekkjer fram handa;
    • rekkje tunge
  2. gje nokon noko med utstrekt arm
    Døme
    • rekk meg fatet!
    • han rekte flaska til mora
  3. følgje ei rekkje av noko
    Døme
    • rekkje vegen etter nokon;
    • rekkje tankane attende
  4. gå seint, rusle
    Døme
    • kyrne rekte heim

Faste uttrykk

  • rekkje opp
    løyse opp strikketøy eller liknande ved å dra ut tråden
    • ho har rekt opp det ho har strikka

rekognoseringspatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patrulje (2) send ut for å rekognosere eit område