Nynorskordboka
speide
speida
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å speidaå speide | speidar | speida | har speida | speid!speida!speide! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| speida + substantiv | speida + substantiv | den/det speida + substantiv | speida + substantiv | speidande |
Opphav
norrønt speja, spæja; frå lågtyskTyding og bruk
Døme
- fienden sende ut folk for å speide;
- speide etter noko