Nynorskordboka
rekognosere
rekognosera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekognoseraå rekognosere | rekognoserer | rekognoserte | har rekognosert | rekognoser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rekognosert + substantiv | rekognosert + substantiv | den/det rekognoserte + substantiv | rekognoserte + substantiv | rekognoserande |
Opphav
frå latin ‘kjenne att, undersøkje’Tyding og bruk
undersøkje terreng, område, fiendtleg stilling eller liknande;
jamfør speide
Døme
- flyet skal ut og rekognosere fjellsida;
- tjuvane var ute og rekognoserte på førehand