Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 402 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til
Artikkelside

kjenne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjenneteikn’

Faste uttrykk

  • gje seg til kjenne
    fortelje eller vise kven ein er
  • gje til kjenne
    la andre forstå;
    vise fram
    • ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
    • bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?
Artikkelside

relatere seg til

Tyding og bruk

Sjå: relatere
  1. kjenne seg att i;
    identifisere seg med
    Døme
    • unge lesarar kan relatere seg til det ho skriv om
  2. ha samanheng med;
    vere knytt til
    Døme
    • utgifter som relaterer seg til samarbeidsavtala
Artikkelside

rekognosere

rekognosera

verb

Opphav

frå latin ‘kjenne att, undersøkje’

Tyding og bruk

undersøkje terreng, område, fiendtleg stilling eller liknande;
jamfør speide
Døme
  • flyet skal ut og rekognosere fjellsida;
  • tjuvane var ute og rekognoserte på førehand
Artikkelside

relatere

relatera

verb

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

henge saman med;
setje i høve til;
vedkome
Døme
  • relatere talet til folkemengda

Faste uttrykk

  • relatere seg til
    • kjenne seg att i;
      identifisere seg med
      • unge lesarar kan relatere seg til det ho skriv om
    • ha samanheng med;
      vere knytt til
      • utgifter som relaterer seg til samarbeidsavtala
Artikkelside

grue seg

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Sjå: grue
Døme
  • eg gruer meg litt til premieren;
  • ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside

groggy

adjektiv

Uttale

grågˊgi

Opphav

frå engelsk opphavleg ‘drukken av grogg’

Tyding og bruk

nær ved å svime av;
svimmel, dåneferdig
Døme
  • boksaren vart groggy etter slaget;
  • kjenne seg heilt groggy i varmen
Artikkelside

grunnform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opphavleg form som ligg til grunn for eventuelle variasjonar eller andre former;
    grunnleggjande eller vanlegaste form noko har
  2. i språkvitskap: ubøygd form;
    ordform som dannar utgangspunkt for eit paradigme (3)
    Døme
    • ordbøker oppgjev som regel grunnforma av ord som oppslagsord
  3. i matematikk: kvar av dei geometriske formene sirkel, trekant og firkant
    Døme
    • målet er at elevane skal lære å kjenne att dei matematiske grunnformene
  4. i fysiologi: form (5) kroppen vanlegvis er i;
    gjennomsnittleg fysisk tilstand
    Døme
    • eg er i god grunnform og er vand til å trene kvar dag
Artikkelside

grue 2

grua

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med gru

Tyding og bruk

kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
vere nervøs, ottast;
Døme
  • det er ingenting å grue for;
  • han gruer for å gå ut

Faste uttrykk

  • grue seg
    kjenne frykt eller ulyst (for noko som skal skje);
    vere nervøs, ottast
    • eg gruer meg litt til premieren;
    • ho grudde seg for den lange turen heim
Artikkelside

gløyme 2

gløyma

verb

Opphav

norrønt gleyma av glaumr ‘overstadig glede’, opphavleg ‘vere overstadig lystig (og derfor forsøme)

Tyding og bruk

  1. ikkje hugse;
    la gå or minnet
    Døme
    • eg har gløymt korleis eg gjer det;
    • henne gløymer eg aldri;
    • dei hadde gløymt kva dei krangla om
  2. leggje att ved eit uhell
    Døme
    • gløyme paraplyen på bussen;
    • eg gløymde att matpakka heime
  3. ikkje gjere;
    forsøme, unnlate
    Døme
    • gløyme å sløkkje lyset;
    • gløyme pliktene sine
  4. ikkje bry seg om eller ta omsyn til;
    ikkje tenkje på
    Døme
    • gløyme gammal fiendskap;
    • gløym det!
    • vi har lett for å gløyme dei eldre;
    • kjenne seg gløymd av samfunnet

Faste uttrykk

  • gløyme seg sjølv
    gjere noko utan å tenkje på eigen fordel;
    vere usjølvisk
  • gløyme seg
    gjere noko utan å tenkje seg om
Artikkelside
Side 1 av 41