Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 403 oppslagsord

kjenne 2

kjenna

verb

Opphav

norrønt kenna; samanheng med kunne (2

Tyding og bruk

  1. vite kven nokon er, identifisere;
    vite om noko;
    vere godt inne i
    Døme
    • kjenne nokon godt;
    • kjenne nokon på stemma;
    • dei kjenner si plikt;
    • ho kjende han att;
    • dei kjende til saka
  2. oppfatte med sansane;
    merke, føle (2, 2), bli var
    Døme
    • kjenne kulde;
    • dei kjende målingslukt;
    • ho kjenner seg kvalm
  3. sanse inni seg;
    Døme
    • kjenne sorg;
    • han kjenner på eit sinne;
    • ho kjende seg nøydd til å gripe inn;
    • få kjenne følgjene av det ein har gjort
  4. røre ved, ta på, føle (2, 1);
    undersøkje, prøve
    Døme
    • kjenne på tøykvaliteten;
    • kjenne nokon på pulsen;
    • dei har kjent på ølet
  5. rekne for
    Døme
    • bli kjend skuldig

Faste uttrykk

  • kjenne etter
    undersøkje med sansar eller kjensler
    • kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
  • kjenne på seg
    ha ei førekjensle om noko
  • kjenne ut og inn
    ha svært god kjennskap til

kjenne 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kenni ‘kjenneteikn’

Faste uttrykk

  • gje seg til kjenne
    fortelje eller vise kven ein er
  • gje til kjenne
    la andre forstå;
    vise fram
    • ho gav til kjenne at ho kom til å røyste imot;
    • bør politikarar gje til kjenne kva livssyn dei har?

hjarte, hjarta 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hjarta

Tyding og bruk

  1. muskelorgan i blodkarsystemet som pumpar blodet rundt i kroppen
    Døme
    • ha dårleg hjarte;
    • hjartet banka hardt etter løpet
  2. om hjartet som sete for kjensler, sinnstilstandar og liknande: hug (1, sjel, sinn (1;
    Døme
    • kjenne uro i hjartet;
    • gjere noko med lett hjarte;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • av alt mitt hjarte;
    • bli varm om hjartet;
    • opne hjartet sitt for ein;
    • bli så redd at hjartet står stille;
    • hjartet heldt på å breste av sorg;
    • hjartet hoppa i han av glede
  3. hjarteliknande ting av ymist slag
    Døme
    • eit hus med hjarte i døra;
    • eit halsband med hjarte i gull
  4. inste del, kjerne
    Døme
    • i hjartet av Oslo

Faste uttrykk

  • granske hjarte og nyrer
    saumfare dei inste tankane
  • ha eit godt hjarte
    vere snill og miskunnsam
  • ha eit hjarte av stein
    vere hard og kjenslelaus
  • ha eit stort hjarte
    ha omtanke for andre
    • hen har eit stort hjarte for dei svake i samfunnet
  • ha hjarte for
    ha medkjensle med, vise omsut for
    • ha hjarte for andre
  • ha hjartet på rette staden
    vere godhjarta
  • ha noko på hjartet
    ha noko å fortelje
  • i hjartet
    inst inne
    • i hjartet er han venstremann
  • ikkje ha hjarte til
    ikkje få seg til å gjere noko
  • kome frå hjartet
    vere ekte og alvorleg tanke eller utsegn
  • leggje seg noko på hjartet
    innprente seg
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • liggje på hjartet
    kjenne trong til å tale om
    • det er noko som ligg meg på hjartet
  • med handa på hjartet
    for å vere heilt ærleg
  • med hjartet i halsen
    svært spent eller redd
  • miste hjartet til
    bli glad i (nokon)
  • på fastande hjarte
    utan å ha ete
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt

samklang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i musikk: det å klinge harmonisk saman;
    Døme
    • ein ters i ein samklang
  2. i overført tyding: det at noko høver godt saman;
    Døme
    • kjenne seg i samklang med naturen

samhøyrig

adjektiv

Tyding og bruk

som høyrer saman
Døme
  • kjenne seg samhøyrig med nokon

sans

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin sensus ‘kjensle, forstand’, av sentire ‘kjenne, merke’

Tyding og bruk

  1. evne til å sanse
    Døme
    • dei fem sansane syn, høyrsel, kjensle, lukt og smak
  2. forståing, interesse, skjøn
    Døme
    • ha sans for humor;
    • ha kritisk sans
  3. Døme
    • det er ikkje sunn sans i det du seier

Faste uttrykk

  • ha ein sjette sans
    vere synsk
  • sans og samling
    evne til å forstå og tenkje;
    forstand (1), medvit (1), fatning
    • vere ved sans og samling;
    • kome til sans og samling;
    • gå frå sans og samling;
    • drikke seg frå sans og samling
  • sjuande sans
    almanakk med plass for eigne notatar

saksgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • kjenne saksgangen ved tilsetjingar

sakne

sakna

verb

Opphav

norrønt sakna; samanheng med sake (3

Tyding og bruk

  1. vere utan;
    mangle
    Døme
    • ikkje sakne nokon ting;
    • eg saknar ein skikkeleg kniv til dette arbeidet;
    • dei sakna opplysningar
  2. oppdage at ein har mista noko, at noko er borte
    Døme
    • sakne lommeboka si;
    • to ungdomar er sakna i fjellet
    • brukt som substantiv:
      • dei sakna er funne
  3. kjenne ein (sår) lengt etter noko eller nokon
    Døme
    • sakne vener;
    • vere sårt sakna

saknad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt saknaðr

Tyding og bruk

det å sakne;
kjensle av sorg
Døme
  • bøte på ein saknad;
  • kjenne saknaden etter ein som er borte;
  • sitje i sorg og saknad

sakn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å sakne;
Døme
  • kjenne eit sårt sakn