Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

farte

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • farte land og strand rundt;
  • farte verden over

fare 2

verb

Opphav

norrønt fara

Betydning og bruk

  1. forflytte seg;
    reise, dra;
    jamfør farende
    Eksempel
    • fare til byen;
    • fare ut av landet;
    • fare sin vei;
    • fare vidt omkring;
    • la alt håp fare
  2. sveipe over eller gjennom
    Eksempel
    • fare over åkeren;
    • fare gjennom boka
  3. bevege seg raskt;
    suse, fyke, renne
    Eksempel
    • toget for forbi;
    • komme farende;
    • det for kaldt gjennom henne
  4. befatte seg (med)
    Eksempel
    • fare med sladder;
    • fare stille med noe

Faste uttrykk

  • fare fram
    oppføre seg;
    te seg
    • fare hardt fram mot noen;
    • fare fram som en villmann
  • fare ille
    få hard medfart;
    skade seg
    • noen vil fare ille i disse kaotiske tilstandene
  • fare ille med
    behandle brutalt
    • livet har fart ille med henne
  • fare sammen
    skvette (1, 3)
    • en hvesende lyd fikk henne til å fare sammen
  • fare vill
  • ikke ha mye å fare med
    ha dårlig med argumenter, kunnskap eller lignende
  • la fare
    gi opp;
    droppe
    • han burde la det fare

fly 5, flyge

verb

Opphav

norrønt fljúga

Betydning og bruk

  1. flytte seg i lufta ved hjelp av vinger
    Eksempel
    • fuglene flyr sydover;
    • det fløy opp en flokk ryper
  2. reise med fly;
    føre et fly;
    frakte med fly
    Eksempel
    • fly til USA;
    • være redd for å fly;
    • fly passasjerene til Kreta
  3. fare gjennom lufta
    Eksempel
    • helikopteret fløy lavt
  4. gå fort;
    Eksempel
    • prisene flyr i været;
    • døra fløy opp;
    • tiden flyr
  5. Eksempel
    • fly med guttene;
    • fly ute om kveldene;
    • fly hit og dit;
    • fly i synet på en

Faste uttrykk

  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet

strene

verb

Betydning og bruk

  1. gå fort, lange ut
    Eksempel
    • travle mennesker strente forbi
  2. Eksempel
    • strene rundt i byen

strende 1

verb

Opphav

av strand, opprinnelig ‘gå langs stranda’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • de strender rundt
  2. gå (fort);
    Eksempel
    • strende forbi
  3. Eksempel
    • strende borti noe

streife

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. dra fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • de streifet omkring i skogen
  2. berøre lett og kortvarig;
    Eksempel
    • hånden streifet så vidt kinnet;
    • kulen hadde bare streifet skulderen
  3. se som snarest på
    Eksempel
    • hun streifer ham med blikket
  4. omtale flyktig;
    så vidt komme inn på
    Eksempel
    • spørsmålet ble så vidt streifet
  5. om tanke, idé eller lignende: falle inn
    Eksempel
    • tanken har ikke streifet meg engang

rakle 2

verb

Opphav

av dialektformen rakke ‘flakke omkring’

Betydning og bruk

Eksempel
  • rakle fra gård til gård

flakke

verb

Opphav

norrønt flakka; beslektet med flagre

Betydning og bruk

  1. dra hvileløst fra sted til sted uten noe bestemt mål;
    Eksempel
    • flakke omkring
  2. bevege seg urolig
    Eksempel
    • lyset flakket;
    • flakke med blikket
    • brukt som adjektiv
      • et flakkende blikk

flakse

verb

Opphav

beslektet med flagre og flakke

Betydning og bruk

  1. slå med vingene
    Eksempel
    • fuglene flakser og flyr
  2. Eksempel
    • håret flakset vilt
  3. fare urolig hit og dit;
    Eksempel
    • flakse fra det ene til det andre;
    • flakse omkring som en forvirret høne