Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

drepe

verb

Opphav

norrønt drepa ‘slå, skade, drepe’; samme opprinnelse som treffe

Betydning og bruk

  1. ta livet av
    Eksempel
    • drepe noen med kniv;
    • bli drept i trafikken
    • brukt som substantiv:
      • den drepte er i 20-årsalderen
  2. Eksempel
    • stadig kritikk dreper enhver tiltakslyst;
    • ulykken drepte alle følelsene i henne

Faste uttrykk

  • drepe seg
    ta livet sitt; miste livet; overanstrenge seg

bomme 2

verb

Opphav

av bom (2

Betydning og bruk

  1. ikke treffe
    Eksempel
    • bomme på målet
  2. i overført betydning: svare, gjette, tippe feil
    Eksempel
    • bomme på to av ti spørsmål

blink 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. merke til å sikte eller skyte på, særlig rund flekk midt i skyteskive
    Eksempel
    • skyte på blink;
    • treffe blinken
  2. merke på tre etter blinking;
    jamfør blinke (1
  3. samling av trær som er blinket (1
    Eksempel
    • salg av blink

Faste uttrykk

  • fylle blinken
    i skiskyting: treffe alle blinkene på skyteskive
    • hun fylte blinken med to ekstraskudd
  • midt i blinken
    akkurat det en ønsker;
    helt rett
    • gaven var midt i blinken

bestemme

verb

Uttale

bestemˊme

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre fast’

Betydning og bruk

  1. treffe avgjørelse om, avgjøre;
    Eksempel
    • bestemme tidspunktet for et møte;
    • her er det jeg som bestemmer;
    • det har vi ikke bestemt ennå
  2. brukt som adjektiv: avgjørende
    Eksempel
    • virke bestemmende på noe;
    • være bestemmende for noe
  3. Eksempel
    • bestemme et skips posisjon;
    • bestemme en planteklassifisere ved hjelp av flora eller lignende

Faste uttrykk

  • bestemme seg
    treffe en beslutning, avgjøre, lande på
    • de bestemte seg for den røde kommoden;
    • vi har bestemt oss for å reise i morgen;
    • nøle med å bestemme seg

beslutte

verb

Uttale

beslutˊte

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘avslutte’

Betydning og bruk

treffe avgjørelse om, gjøre et valg;
Eksempel
  • beslutte seg for å gjøre noe;
  • beslutte at saken skal evalueres;
  • beslutte å selge bilen;
  • beslutte seg for å gjøre et nytt forsøk
  • brukt som adjektiv:
    • de besluttende organer;
    • de besluttende myndigheter

beslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

beslutˊning

Betydning og bruk

Eksempel
  • ta en rask beslutning;
  • ha evnen til å treffe, ta beslutninger;
  • styret har fattet følgende beslutning: …

banke 2

verb

Opphav

lydord, intensivform av norrønt banga ‘slå, hamre’

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd eller redskap raskt mot noe og treffe;
    Eksempel
    • banke på døra;
    • banke en finger mot tinningen
  2. i overført betydning: formidle et budskap gjentatte ganger
    Eksempel
    • banke inn i arbeiderne hvor viktige de er
  3. lage rytmiske lyder eller signaler;
    Eksempel
    • motoren banker;
    • hjertet banket hardt
  4. Eksempel
    • bli banket opp;
    • de dyttet ham i bakken og banket ham

Faste uttrykk

  • bank i bordet!
    (sagt samtidig som en banker på noe av tre) motvirke at et optimistisk utsagn utfordrer overnaturlige makter slik at hellet snur
    • de har, bank i bordet, aldri blitt skadet;
    • vi banker i bordet og krysser fingrene
  • banke på
    • kakke på en dør, port eller lignende med fingerknokene for å signalisere at en ønsker å komme inn
      • han gikk rett inn uten å banke på
    • i overført betydning: henvende seg; komme; oppsøke
      • dårlig samvittighet banket snart på døren hennes;
      • store ungdomskull banker på og vil ha arbeid

avgjørelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å avgjøre eller bli avgjort;
    beslutning, bestemmelse, vedtak
    Eksempel
    • stå foran en viktig avgjørelse;
    • en vanskelig avgjørelse;
    • treffe en avgjørelse;
    • sende saken til styret til avgjørelse;
    • en rettslig avgjørelse
  2. rett eller fullmakt til å avgjøre noe
    Eksempel
    • Stortinget har den endelige avgjørelsen

akkordere

verb

Uttale

akordeˊre

Opphav

fra fransk, av senlatin accordare ‘bli enige om’; av latin ad ‘til’ og cor ‘hjerte’

Betydning og bruk

forhandle, treffe avtale;
Eksempel
  • akkordere om arbeid