Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

smule 2

verb

Betydning og bruk

  1. knuse til smuler
  2. gå i oppløsning
    Eksempel
    • brødet smuler seg;
    • fjellet smuler opp

smuldre

verb

Opphav

beslektet med smule (1

Betydning og bruk

  1. løse seg opp i smådeler
    Eksempel
    • smuldre bort, opp
  2. Eksempel
    • smuldre jordklumper

smadre

verb

Opphav

jamfør smatre; lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyvene hadde smadret en dør

slegge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sleggja; beslektet med slå (2

Betydning og bruk

  1. stor, tung hammer med langt skaft
    Eksempel
    • knuse stein med slegge;
    • slå med sleggeogså: bruke (for) sterke ord eller tiltak ; jamfør storslegge
  2. i idrett: kuleformet redskap med ståltråd og håndtak til å kaste
    Eksempel
    • kaste slegge
  3. Eksempel
    • ha norgesrekorden i slegge

sindre

verb

Opphav

norrønt sindra; av sinder

Betydning og bruk

  1. sprute gnister

radbrekke

verb

Opphav

fra tysk egentlig knuse en forbryters lemmer og brystkasse med eller på et hjul, av Rad ‘hjul’

Betydning og bruk

Eksempel
  • radbrekke et åndsverk;
  • radbrekke fremmedorduttale galt

morter 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra latin mortarium

Betydning og bruk

liten beholder av hardt materiale til å pulverisere matvarer i ved hjelp av en støter
Eksempel
  • knuse kavring i morteren

frontrute

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av front

Betydning og bruk

vindu, rute (1, 2) framme på kjøretøy
Eksempel
  • laminert frontrute;
  • knuse frontruten

fragil

adjektiv

Uttale

fragiˊl; frasjiˊl

Opphav

gjennom fransk, fra latin fragilis ‘skrøpelig’; beslektet med fragment

Betydning og bruk

  1. som er lett å ødelegge eller knuse;
  2. nærtagende, sårbar

brannalarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. alarmsignal som varsler brann
    Eksempel
    • brannalarmen gikk i bygården
  2. innretning som utløser alarmsignal ved brann
    Eksempel
    • knuse dekselet til brannalarmen