Bokmålsordboka
frontrute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en frontrute | frontruten | frontruter | frontrutene |
hunkjønn | ei/en frontrute | frontruta |
Opphav
av frontBetydning og bruk
vindu, rute (1, 2) framme på kjøretøy
Eksempel
- laminert frontrute;
- knuse frontruten