Bokmålsordboka
frontrute
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en frontrute | frontruten | frontruter | frontrutene |
| hunkjønn | ei/en frontrute | frontruta | ||
Opphav
av frontBetydning og bruk
vindu, rute (1, 2) framme på kjøretøy
Eksempel
- laminert frontrute;
- knuse frontruten