Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

spion

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra italiensk av spia ‘speider, spion’

Betydning og bruk

person som på vegne av fremmede makter prøver å skaffe opplysninger om hemmelige statsanliggender;
en som hemmelig undersøker, iakttar
Artikkelside

prokura

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra italiensk; av latin procurare ‘sørge for’

Betydning og bruk

fullmakt til å forhandle på en annens vegne, fullmakt til å undertegne dokumenter
Eksempel
  • ha prokura

Faste uttrykk

  • per prokura
    etter fullmakt, forkorting p.p.
Artikkelside

forlenge

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og lang

Betydning og bruk

  1. gjøre lengre i utstrekning
    Eksempel
    • forlenge en vei
  2. gjøre lengre i tid;
    gi lengre varighet
    Eksempel
    • forlenge en kontrakt;
    • forlenge et vikariat;
    • en god latter forlenger livet
    • brukt som adjektiv
      • et forlenget sykefravær

Faste uttrykk

  • forlenget arm
    person, institusjon eller lignende som handler på vegne av noen andre (i en sak eller situasjon)
    • være diktatorens forlengede arm;
    • han hevder at pressen er offentlighetens forlengede arm
Artikkelside

deputasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør deputert

Betydning og bruk

gruppe av personer som utfører et verv på vegne av andre;
Eksempel
  • sende en deputasjon til konferansen
Artikkelside

delegere

verb

Uttale

delegeˊre

Opphav

av latin de- og legare ‘sende ut, utnevne’; jamfør de-

Betydning og bruk

  1. overdra ansvar, makt, oppgaver eller lignende
    Eksempel
    • delegere myndighet;
    • departementet har delegert ansvaret;
    • sjefen delegerer oppgavene
    • brukt som adjektiv
      • beslutningen er tatt ved delegert myndighet;
      • kontoret har et delegert ansvar for oppgavene
  2. gi myndighet til å opptre på sine vegne;
    sende med fullmakt (1)
Artikkelside

delegasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør delegere

Betydning og bruk

gruppe av utsendinger med fullmakt til å handle på vegne av en organisasjon, stat eller lignende
Eksempel
  • en kinesisk delegasjon besøker Norge
Artikkelside

annamme

verb

Uttale

anamˊme

Opphav

fra lavtysk ‘ta imot’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ikke annamme et grann
  2. om eldre forhold: ta over, måle og merke tømmer på vegne av kjøperen
Artikkelside
Side 4 av 4