Bokmålsordboka
deputert
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| deputert | deputert | deputerte | deputerte |
Opphav
gjennom dansk deputere, fra fransk; av latin ‘skjære av, velge ut’Betydning og bruk
- som er utsending eller representant
- om utenlandske forhold: som er medlem av en folkevalgt, lovgivende forsamling
- brukt som substantiv
- de deputerte i Kongressen