Bokmålsordboka
spion
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spion | spionen | spioner | spionene |
Opphav
gjennom tysk; fra italiensk av spia ‘speider, spion’Betydning og bruk
person som på vegne av fremmede makter prøver å skaffe opplysninger om hemmelige statsanliggender;
en som hemmelig undersøker, iakttar