Bokmålsordboka
spion
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en spion | spionen | spioner | spionene |
Opphav
gjennom tysk; fra italiensk spione, av spiare ‘overvåke’Betydning og bruk
person som driver spionasje;
person som i hemmelighet undersøker og iakttar noe eller noen
Eksempel
- avsløre spioner