Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

velt

substantiv hankjønn

Opphav

av velte (2

Betydning og bruk

  1. velting
    Eksempel
    • bilvelt;
    • syklisten fikk en dramatisk velt

Faste uttrykk

  • i velten
    (være) blant de toneangivende; populær

tue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt þúfa

Betydning og bruk

  1. rund, liten forhøyning i skogbunn, myr eller lignende
    Eksempel
    • hoppe tørrskodd fra tue til tue i myra;
    • liten tue kan velte stort lasssmåting kan gjøre stor skade

Faste uttrykk

  • sitte trygt på sin tue
    ha sitt på det tørre

tippe 3

verb

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

  1. skråstille (for å tømme)
    Eksempel
    • han tippet jorda av lasteplanet
  2. velte, vippe over
    Eksempel
    • gyngestolen tippet (over)

svarve

verb

Opphav

norrønt svarfa ‘kaste til side, velte’

Betydning og bruk

  1. svinge (rundt)
    Eksempel
    • hjulet svarvet sakte rundt
  2. Eksempel
    • svarve trefat og boller

blåse 2

verb

Opphav

norrønt blása

Betydning og bruk

  1. om luft: være i strømmende bevegelse
    Eksempel
    • blåse friskt;
    • det blåser fra havet;
    • vinden blåser mot land
  2. om vind: få noe til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Eksempel
    • vindkastet blåste bussen av veien
  3. bli ført av vinden eller en annen luftstrøm
    Eksempel
    • hatten blåste på sjøen;
    • taket blåste av huset
  4. puste ut gjennom munn eller nesebor;
    Eksempel
    • oksen blåste i nesen;
    • blåse sigarrøyk ut i rommet;
    • han bare blåste av det jeg saavfeide det jeg sa
  5. frambringe toner eller lydsignaler ved å puste luft i musikkinstrument eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse på horn;
    • dommeren blåste i fløyta;
    • blåse en solo
  6. lage noe ved å la luftstrøm forme en flytende masse
    Eksempel
    • blåse såpebobler;
    • blåse glass
  7. sende ut luftstrøm med et redskap eller annen innretning
    Eksempel
    • blåse håret tørt med føner

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte en kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • dommeren blåste av kampen
  • blåse i
    ikke bry seg om
    • han blåste i advarselen
  • blåse liv i
    få i gang igjen
  • blåse opp
    • begynne å blåse;
      blåse stadig kraftigere
      • blåse opp til storm
    • få til å øke i størrelse ved å blåse inn luft eller annen gass
      • blåse opp en luftmadrass
    • utvide, forstørre
      • blåse opp et fotografi
    • i overført betydning: gjøre større eller viktigere enn fortjent;
      overdrive
      • hele saken har blitt blåst opp
  • blåse rødt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • sjåføren blåste rødt og ble fratatt førerkortet på stedet
  • blåse seg opp
    hisse seg opp
    • blåse seg opp over ledernes grådighet
  • blåse støvet av
    i overført betydning: ta opp igjen;
    aktualisere
    • blåse støvet av gamle utbyggingsplaner
  • blåse ut
    slukke flamme (på lys) ved å blåse på den
    • blåse ut et lys
  • skjønne hvilken vei vinden blåser
    skjønne hvordan en sak utvikler seg
  • vel blåst
    godt gjennomført;
    bra utført
    • en vel blåst valgkamp;
    • vel blåst, alle sammen!

bikke

verb

Opphav

norrønt bikkja ‘få til å falle, velte’

Betydning og bruk

  1. få til å vippe;
    velte over på siden
    Eksempel
    • bikke en stein på plass med et spett
  2. Eksempel
    • bilen bikket over ende
  3. passere
    Eksempel
    • de har bikket 50 millioner i omsetning;
    • han har bikket 80 år

Faste uttrykk

  • bikke over i
    endre seg til
    • typetegningen bikker over i parodien
  • bikke over
    bli for mye
    • det kan bikke over for alle

base 3

verb

Opphav

beslektet med lavtysk basen ‘tale, handle ubesindig’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • base og mase
  2. tumle, velte seg, leke
    Eksempel
    • base i snøen

bakse

verb

Opphav

fra tysk ‘tumle med’

Betydning og bruk

flytte, skyve, velte (noe tungt) med slit og strev;
Eksempel
  • bakse med en stor stein;
  • de fikk bakset henne inn i bilen;
  • elgen kom baksende ut fra skogen

ansvar

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt andsvar

Betydning og bruk

  1. (moralsk, økonomisk eller juridisk) forpliktelse til å stå til rette for noe
    Eksempel
    • ha ansvar for noe;
    • ta ansvar for at noe blir gjort;
    • velte ansvaret over på andre;
    • på eget ansvar;
    • stå til ansvar for det en har gjort;
    • unndra seg ansvaret;
    • få noen til å innse sitt ansvar;
    • dele ansvaret for noe;
    • dette skal du få stå til ansvar for!
    • bære ansvaret for noe;
    • ha ansvar overfor velgerne;
    • påta seg et ansvar;
    • ha ansvar for barn;
    • frihet under ansvar;
    • det er mitt ansvar;
    • ansvaret hvilte tungt på henne;
    • jeg tar ikke noe ansvar for resultatet
  2. i jus: rettslig forpliktelse
    Eksempel
    • gjøre ansvar gjeldende mot bedriften