Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

kuling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør nederlandsk koeling; av kule (5

Betydning og bruk

  1. sterk vind
  2. i meterologi: vind med hastighet mellom 10,8 og 20,7 m per sekund, 6–8 på Beauforts skala

Faste uttrykk

  • liten kuling
    moderat sterk vind av styrke 10,8–13,8 m/s
  • sterk kuling
    svært sterk vind av styrke 17,2–20,7 m/s
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s

kokkelue

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hvitt hodeplagg med høy, stiv kant og stor, posete pull

fadermorder

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. person som med forsett har drept sin far
  2. om eldre forhold: høy, stiv snipp eller krage på skjorte

keitete, keitet

adjektiv

Opphav

beslektet med keivhendt

Betydning og bruk

Eksempel
  • gjøre noe på en keitete måte;
  • han framstår som stiv og keitete
  • brukt som adverb:
    • oppføre seg keitete

kantete, kantet

adjektiv

Opphav

av kant (1

Betydning og bruk

  1. full av kanter;
    ujevn
    Eksempel
    • kantete steinblokker av granitt
  2. som tar lite hensyn;
    stiv, klossete
    Eksempel
    • en kantete person

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med

hoven

adjektiv

Opphav

norrønt hofinn, av hefja ‘heve’

Betydning og bruk

  1. om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
    Eksempel
    • fingeren var stiv og hoven;
    • være hoven over det ene øyet
  2. Eksempel
    • jeg utstår ikke den hovne bleien

fryse til

Betydning og bruk

Se: fryse
  1. bli helt dekket med is eller stiv som is
    Eksempel
    • vannet frøs til over natta
  2. i overført betydning: bli helt urørlig
    Eksempel
    • han frøs til;
    • ansiktet frøs til

et stivt stykke

Betydning og bruk

noe som er (for) drøyt (å si);
Se: stiv

se stivt på

Betydning og bruk

se vedvarende og intenst på;
Se: stiv