Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
10 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vrenge

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Betydning og bruk

  1. snu innsiden ut;
    vri slik at vrangsiden vender ut
    Eksempel
    • vrenge genseren;
    • vrenge lommene;
    • vinden vrengte paraplyen;
    • jeg vrenger av meg de våte klærne
    • brukt som adjektiv:
      • en vrengt paraply
  2. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjøre om
    Eksempel
    • han vrengte munnen til et spydig smil;
    • hun vrenger på stemmen;
    • sjåføren vrengte bilen inn på gårdsplassen;
    • vrenge gitaren
    • brukt som adjektiv:
      • vrengte gitarriff
  3. (under press) la skjulte deler av (følelses)livet bli synlig for andre;
    Eksempel
    • vrenge sjelen sin;
    • artisten fikk hele privatlivet sitt vrengt ut i offentligheten
  4. gi en gal tolkning eller et vrengebilde av noe;
    Eksempel
    • vri og vrenge på alt som blir sagt;
    • vrenge på ordene;
    • de vrenger på sannheten

Faste uttrykk

  • vrenge seg
    • vri seg så innsiden kommer ut
      • paraplyen vrengte seg
    • knytte seg av kvalme eller vemmelse
      • magen vrengte seg
Artikkelside

vrenge seg

Betydning og bruk

Se: vrenge
  1. vri seg så innsiden kommer ut
    Eksempel
    • paraplyen vrengte seg
  2. knytte seg av kvalme eller vemmelse
    Eksempel
    • magen vrengte seg
Artikkelside

vri 2

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. snu eller dreie på noe så det skifter stilling, kommer av lage eller mister formen sin;
    Eksempel
    • vri om nøkkelen;
    • vri på hodet;
    • barnet vred armen ut av ledd;
    • hun vrir hendene i fortvilelse;
    • vri opp det våte tøyet
    • brukt som adjektiv:
      • krokete og vridde bjørker
  2. føre noe i en ny retning
    Eksempel
    • vri innsatsen fra justis- til helsesektoren
  3. gi en forvridd framstilling av noe
    Eksempel
    • vri det til slik at en annen får skylden;
    • vri og vrenge på alt som blir sagt
  4. i kortspill: skifte farge (etter visse regler);
    jamfør vriåtter
    Eksempel
    • vri med åtteren

Faste uttrykk

  • vri seg
    • snu urolig på kroppen, særlig på grunn av smerte, ubehag eller for å komme seg unna noe
      • vri seg i smerte;
      • jeg lå og vred meg uten å få sove;
      • han sitter og vrir seg på stolen
    • prøve hardt å komme unna
      • vri seg unna alle tillitsverv;
      • vri seg ut av en vanskelig situasjon
Artikkelside

vrenging

substantiv hunkjønn eller hankjønn

vrengning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av vrenge
Dette ordet har foreløpig ikke fått definisjon i ordboka.
Artikkelside

krenge

verb

Opphav

av lavtysk krengen; beslektet med krank (2

Betydning og bruk

  1. helle til siden
    Eksempel
    • skipet krenget kraftig;
    • bilen krenger lite i svingene
  2. snu, vende;
    vrenge
    Eksempel
    • vinden krenget paraplyen;
    • krenge av seg tøyet
Artikkelside

forvrenge

verb

Opphav

av for- (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • radiosignalene ble forvrengt
    • brukt som adjektiv
      • et kaos av forvrengt metall
  2. framstille eller gjengi falskt eller skjevt;
    Eksempel
    • media forvrenger bildet av situasjonen
    • brukt som adjektiv
      • en totalt forvrengt framstilling av situasjonen
Artikkelside

range

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • range av seg genseren
Artikkelside

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vrengjast, vrengast, rengjast, rengast

verb

Tyding og bruk

  1. om to eller fleire personar: trette, krangle, kivast;
    vri på orda
    Døme
    • dei vrengdest heile kvelden;
    • ho var fæl til å vrengjast
  2. endre seg i rang lei
    Døme
    • eineveldet vrengdest til austerlandsk despoti
Artikkelside

vrengje, vrenge, rengje, renge

vrengja, vrenga, rengja, renga

verb

Opphav

norrønt rengja; jamfør vrang

Tyding og bruk

  1. snu innsida ut;
    vri slik at vrangsida vender ut
    Døme
    • vrengje trøya;
    • eg vrengjer av meg sokkane
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde paraplyar
  2. vri (og ska) kroppsdel;
    Døme
    • vrengje foten
  3. vri eller tvinge ut av stilling eller retning;
    gjere om
    Døme
    • vrengje auga;
    • vrengje andletet;
    • eg vrengde opp låsen;
    • sjåføren vrengjer bilen til side
    • brukt som adjektiv:
      • vrengde gitarriff
  4. (under press) la løynde delar av (kjensle)livet bli synleg for andre;
    Døme
    • ho vrengde sjela si
  5. gje ei rang tolking eller eit rengjebilete av noko;
    Døme
    • vrengje orda;
    • rette det som er vrengt;
    • vrengje på sanninga

Faste uttrykk

  • vrengje seg
    • vri seg så innsida kjem ut
      • paraplyen vrengde seg
    • knyte seg av kvalme eller vemjing
      • magen vrengde seg
Artikkelside

anagram

substantiv inkjekjønn

Uttale

anagramˊ

Opphav

frå latin , nylaging av gresk; av ana- og -gram

Tyding og bruk

ord som er framkome ved at bokstavane i eit anna ord står i omsnudd eller omkasta rekkjefølgje, til dømes greven for vrenge, padlero for leopard eller agnes for senga;
jamfør palindrom
Artikkelside