Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
401 результатів
Словник букмола
171
oppslagsord
vel
1
I
іменник
середній
Походження
av
vel
(
3
III)
Значення та вживання
gagn
, beste
Приклад
tenke bare på sitt eget
vel
;
ve og
vel
–
se
ve
(
2
II)
Сторінка статті
vel
2
II
,
vell
2
II
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
vel
(
3
III)
Значення та вживання
velforening
Приклад
være medlem av et
vel
Сторінка статті
vel
3
III
прислівник
Походження
norrønt
vel
,
trykktungt i
betydning
1–5, trykklett i
betydning
6–8
;
trolig
beslektet
med
vilje
Значення та вживання
godt
(
1
I)
,
bra
Приклад
være
vel
og bra
;
gjøre
vel
mot noen
;
vel
bekomme!
vel
møtt!
føle seg
vel
;
komme
vel
med
;
stå
vel
til
nøye
(
1
I)
,
grundig
Приклад
tenke seg
vel
om
;
se
vel
etter
rikelig, fullt ut
Приклад
vente både
vel
og lenge
;
talen var
vel
lang
–
i lengste laget
;
50 kg og
vel
så det
;
vel
hundre deltakere
–
litt over hundre
;
lønnen var
vel
fortjent
riktignok, rett nok
Приклад
vel
er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Приклад
hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme,
vel
!
vel
, så sier vi det slik
;
ja
vel
, som du vil
;
vel
, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt:
da
(
3
III
, 5)
Приклад
hva er
vel
bedre enn at …
;
det ser du
vel
!
for å uttrykke det sannsynlige:
nok
(
1
I)
,
trolig
,
ventelig
Приклад
de greier det
vel
;
slikt kan
vel
skje
;
det blir
vel
til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Приклад
du kommer
vel
i kveld?
du er
vel
ikke syk?
i utrop:
det kan da
vel
aldri være dyrlegen!
Фіксовані вирази
så vel som
like fullt som
;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet
;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å
merke
når du har ryddet på rommet ditt
Сторінка статті
vite
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vita
Значення та вживання
ha kjennskap til
;
ha greie på
Приклад
la noen få vite hva en mener
;
jeg visste ikke at de hadde flyttet
;
vet du hvordan det gikk?
det kan være løgn, for alt jeg vet
;
ikke si det til henne du vet
;
så vidt du vet det!
de visste ikke om det
;
han skulle bare visst hva jeg tenkte
ha forstand på
;
ha innsikt i
Приклад
ikke
vite
bedre
;
du vet ikke hva du snakker om
;
er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg
;
de vet å innrette seg
;
vi visste ikke mye om konsekvensene
være sikker på
Приклад
vite
noe med seg selv
;
en kan aldri
vite
;
det er ikke godt å
vite
hva en skal tro
;
jeg visste det ville gå slik
Фіксовані вирази
det beste en vet
det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
tørrfisk er det beste jeg vet
;
å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
det en ikke vet, har en ikke vondt av
det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
gadd vite
skulle gjerne vite
jeg gadd vite hvem som er uenig i det
gudene vet
det er ikke godt å si
;
ingen kan vite
gudene vet hva han kan finne på
ikke vite av
ikke godta eller ha med å gjøre
jeg vil ikke
vite
av slurv
;
han ville ikke vite av henne
ikke vite av seg
ikke være fullt bevisst
;
være fra seg
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
ikke vite sin arme råd
ikke se noen utvei
må vite
kan du vel skjønne
jeg ble trett, må vite
vel vitende om
selv om en kjenner til
;
fullt klar over
hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei
Сторінка статті
lykke
іменник
жіночий або чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lykka
;
av
lavtysk
(
ge
)
lucke
‘skjebne, lykke’
Значення та вживання
skjebne
(1)
,
tilfeldighet
Приклад
er
lykken
god, rekker vi toget
god skjebne
;
framgang, hell
Приклад
ha
lykken
med seg
;
bedre
lykke
neste gang!
det var en
lykke
at skredet gikk bortenfor husene
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnerlykke
dyp og varig følelse av glede og velvære
Приклад
finne
lykken
;
stråle av
lykke
Фіксовані вирази
friste lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
prøve lykken
gjøre lykke
vekke begeistring
;
ha suksess
gjøre
lykke
hos publikum
lykke på reisen!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkønskning til en som skal gjøre noe
lykke til med arbeidet!
lykken er bedre enn forstanden
hellet gjør at noe går bra selv om en har handlet uklokt
prøve lykken
gjøre et forsøk i håp om å lykkes
;
gi seg ut på noe uten å vite om det vil gå godt eller dårlig
;
jamfør
søke lykken
prøve lykken som fotballspiller
;
prøve lykken i utlandet
på lykke og fromme
på måfå, på slump
arbeidet har gått på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til lykke!
brukt som lykkønskning: gratulerer!
til lykke med dagen!
til lykke med konfirmanten!
være sin egen lykkes smed
forme sin egen skjebne
;
jamfør
være sin egen lykkesmed
Сторінка статті
rom
4
IV
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rúmr
Значення та вживання
rommelig
(1)
;
vid
(1)
;
lang
(4)
Приклад
romme
sko
;
det var
romt
mellom husene
;
rom
tid
brukt som adverb: godt og vel
Приклад
romt hundre besøkende
åpen
Приклад
seile i
rom
sjø
om vind: som er lett å seile i
Приклад
seile i rom vind
Сторінка статті
vakker
прикметник
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
,
samme opprinnelse som
norrønt
vakr
,
se
vak
(
2
II)
;
i
betydning
4 fra
fransk
eller
tysk
Значення та вживання
tiltalende
;
svært pen, skjønn
Приклад
brå
vakker
;
være ung og
vakker
;
en
vakker
kvinne
;
et
vakkert
landskap
;
vakre dikt
om værlag: fin, med klarvær og sol
været var
vakkert
elskverdig
, tiltalende
;
god
,
pen
Приклад
en
vakker
handling
;
det var
vakkert
gjort
;
si noen vakre ord
som adverb
:
be så
vakkert
velvillig
uttale seg
vakkert
om noe
;
det låter
vakkert
;
fare
vakkert
–
varsomt
Фіксовані вирази
en vakker dag
en eller annen gang i framtiden
;
før eller siden
en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
vel og vakkert
i god behold
;
velberget
fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten
Сторінка статті
såre
1
I
прислівник
Походження
av
sår
(
2
II)
,
opprinnelig
‘smertelig’
Значення та вживання
i høy grad
;
svært
,
veldig
(2)
Приклад
alt var
såre
godt
;
et
såre
vanskelig tema
;
ha
såre
liten virkning
Фіксовані вирази
såre vel
svært bra
situasjonen er såre vel
Сторінка статті
god
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
góðr
;
jamfør
bedre
(
1
I)
og
best
(
2
II)
Значення та вживання
av høy kvalitet
;
bra, fin, utmerket
;
tilfredsstillende, gagnlig, tjenlig
Приклад
en
god
kniv
;
et godt fotografi
;
gode veier
;
se en
god
film
;
få
godt
vær
;
gjøre en god handel
;
ha
god
helse
;
et
godt
spørsmål
;
ha
gode
intensjoner
;
det var gode tider
;
få gode nyheter
;
et godt tegn
;
i
gode
, gamle dager
brukt som
adverb
;
godt
gjort!
gjøre så
godt
en kan
;
komme
godt
overens
om person: flink, dyktig, dugende
Приклад
en
god
lærer
;
en god snekker
;
være
god
i tysk og matematikk
;
hun var god på ski
;
han er god til å danse
om person eller kroppsfunksjon: frisk,
bra
(2)
Приклад
hun er fortsatt ikke god i magen
;
bli god i ryggen igjen
som gir velvære
;
som en nyter
;
velsmakende, velluktende
;
behagelig
Приклад
spise
god
mat
;
drikke godt øl
;
sitte i en god sofa
brukt som
adverb
:
maten smaker godt
;
sitter du
godt
?
ha det godt
;
leve
godt
stor, romslig
;
rikelig
;
drøy
(4)
Приклад
ha
god
plass
;
ha god råd
;
ha god tid
;
holde god fart
;
ha
god
hjelp av noen
;
hytta ligger en god mil fra veien
brukt som
adverb
: i høy grad
Приклад
da han hørte det, ble han
godt
forbannet
enkel,
lett
(2)
,
grei
(1)
Приклад
det er ikke så
godt
å vite
;
han er ikke så
god
å tukte
fullverdig
,
fullgod
;
berettiget
Приклад
ha
godt
håp om noe
;
ha gode grunner for noe
;
være i sin
gode
rett
gjev
,
respektabel
Приклад
være av
god
familie
;
gode
borgere
med moralsk ønskverdige egenskaper
;
som vil eller gjør det rette
;
rettferdig, edel
;
snill, vennlig, velgjørende
Приклад
et
godt
menneske
;
være
god
mot noen
;
være snill og
god
;
hun har mange
gode
sider
;
gode
gjerninger
;
ha et
godt
hjerte
brukt som
adverb
:
tro for
godt
om noen
brukt
som substantiv
:
gjøre det gode
;
vite forskjellen på
godt
og ondt
brukt i utrop
Приклад
gode
Gud!
brukt som
adverb
:
vel
(
3
III
, 7)
;
gjerne
(3)
Приклад
det vet du
godt
;
det kan godt hende
;
du kan
godt
være med
;
det går
godt
an
brukt i hilsen eller ønske
;
jamfør
god dag
,
god kveld
,
god morgen
og
god natt
Приклад
godt
nyttår!
god
jul!
Фіксовані вирази
det kan jeg godt
brukt som positivt svar på forespørsel, invitasjon
eller lignende
;
gjerne
(2)
kan du hjelpe meg? Ja, det kan jeg godt
;
skal vi gå på ski i dag? Ja, det kan vi godt
;
kan jeg være med? Ja, det kan du godt
en god del
nokså mange eller mye
finne for godt
avgjøre etter eget skjønn
alle gjør som de finner for godt
for godt
for alvor
;
for alltid
hun forlot landet for godt
gi en god dag i
ikke bry seg om
;
gi blaffen i
mange gir en god dag i fredningsbestemmelsene
gjøre det godt
lykkes i det en gjør
gjøre det godt i VM
;
hun gjorde det
godt
til eksamen
gjøre noe godt igjen
skape forsoning etter uenighet, urett eller krenkelse
gjøre seg godt av
ha nytte eller glede av
gjøre seg godt av pengene
gjøre seg til gode
godgjøre seg
godt og vel
litt over
et underskudd på godt og vel 13 millioner
gå god for
garantere
;
stå inne for
ha godt av
ha nytte av
han kunne hatt godt av å slappe litt av
være til pass for
de fikk kjeft, men det hadde de bare godt av
ha noe til gode
ha noe utestående
;
ha noe (positivt) i vente
ha penger til gode
;
dette har vi til gode å få et klart svar på
komme godt med
være til god nytte eller hjelp
de ekstra kronene kom godt med
komme noen til gode
bli til gagn for noen
tvilen kom tiltalte til gode
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
like godt
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
;
like gjerne
jeg kunne like godt ha vært en av dem
se godt ut
se sunn og frisk ut
si noe til godt
i spørsmål: fortelle noe
;
ha noe å si
hva sier han til
godt
?
sitte godt i det
ha god økonomi
ta seg godt ut
se pen og velstelt ut
vær så god
brukt når en gir noen noe, oppfordrer til å forsyne seg med mat
eller lignende
vær så
god
å gå til bords
;
jeg har en gave til deg. Vær så god
brukt for å si at en har blitt tvunget til noe
vi måtte vær så
god
gjøre som han sa
være god for
disponere noe som svarer til
hun er god for minst ti millioner
være like gode
ha like stor skyld
Сторінка статті
ta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
taka
Значення та вживання
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Приклад
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Приклад
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Приклад
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Приклад
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Приклад
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Приклад
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Приклад
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Приклад
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Приклад
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Приклад
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Приклад
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Приклад
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Приклад
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Приклад
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Приклад
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Приклад
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Приклад
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Приклад
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Приклад
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Приклад
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Приклад
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Приклад
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Приклад
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Приклад
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Приклад
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Фіксовані вирази
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Сторінка статті
Словник нюношка
230
oppslagsord
vel
1
I
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
av
vel
(
2
II)
Значення та вживання
gagn
,
beste
(
4
IV)
Приклад
tenkje berre på sitt eige
vel
;
ve og
vel
–
sjå
ve
(
2
II)
velforeining
Приклад
det er møte i
velet
i kveld
Сторінка статті
vel
2
II
прислівник
Походження
norrønt
vel
,
trykktungt i
tyding
1–7, trykklett i
tyding
8–10
;
truleg
samanheng
med
vilje
(
2
II)
Значення та вживання
godt,
bra
Приклад
stå vel til
;
leve vel
;
vel møtt!
vel heim!
gjere vel
–
gjere ei god gjerning
;
gjer så vel!
–
ver så god!
kome vel med
;
det er vel og bra
nøye
(
2
II)
, omhugsamt
Приклад
sjå vel etter
;
tenkje seg vel om
;
det var vel laga
tydeleg
,
skilleg
Приклад
høyre, sjå noko vel
gjerne, utan bry
eller
strev
Приклад
dei kunne vel ha gjort det
rikeleg
;
fullt ut;
jamfør
òg
så vel som
Приклад
kåpa var vel lang
;
godt og vel 50 hl sild
;
50 hl og vel så det
;
vente både vel og lenge
;
løna var vel fortent
i vedgåing: rett nok
Приклад
vel er det sant, men ikkje ærefullt
;
det kan vel vere at det er slik
i, som stadfesting, oppsummering:
Приклад
vel, så gjer vi det
;
vel, slik er stoda
;
ja vel, er det slik å forstå
for å uttrykkje noko sjølvsagt:
da
(
3
III
, 5)
Приклад
det ser du vel!
kvar går turen? – Til fjells vel!
for å uttrykkje det sannsynlege: nok,
truleg
,
venteleg
Приклад
ja, det er vel slik
;
det kan vel hende
;
ho greier det vel
i spørsmål om noko ein ynskjer stadfesta, klarlagt:
Приклад
du er vel frisk?
du kjem vel i kveld?
det er vel aldri nypresten?
Фіксовані вирази
måle vel
gje godt mål
vel å merke
legg særleg merke til dette
du kan gå ut og leike, vel å merke når du har rydda opp
Сторінка статті
velje
velja
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
velja
;
samanheng
med
val
(
3
III)
og
vilje
(
1
I)
Значення та вживання
av eigen vilje bestemme seg for (noko)
;
slå inn på, satse på
;
ta, leite, peike, nemne ut
;
preferere
Приклад
velje å bli fagarbeidar, lærar
;
ha mykje å velje i, mellom
;
velje med omhug
;
velje ut det beste
;
velje feil, rett
om fleire personar, grupper
og liknande
: peike ut ved røysting
Приклад
velje nytt styre, ny formann
;
velje nokon til lagkaptein
;
bli vald inn på Stortinget
Фіксовані вирази
velje bort
la vere å velje
;
velje noko anna enn
løysinga vart vald bort fordi ho var for dyr
velje og vrake
ta det ein helst vil ha
det er berre å velje og vrake frå menyen
;
du kan velje og vrake frå eit utval italienske vinar
Сторінка статті
lenge
2
II
прислівник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lengi
, av
lang
Значення та вживання
(i) lang tid
Приклад
vare lenge
;
det er lenge å vente
;
lenge før
;
lenge etter
;
dei har ikkje vore her på lenge
;
for lenge sidan
;
dei venta både lenge og vel
Фіксовані вирази
ha lenge att/igjen
ha lang tid att å leve
han har ikkje lenge att
;
dei trudde dei hadde lenge igjen
langt om lenge
etter lang tid
;
omsider
Сторінка статті
fall
іменник
середній
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fall
;
jamfør
falle
Значення та вживання
det å
falle
(1)
;
rørsle nedover
;
det at noko er i rørsle nedetter
Приклад
ho er skadd etter eit fall frå ein stige
;
i fritt fall
som etterledd i ord som
fossefall
leirfall
snøfall
måte som noko heng
eller
ligg på
;
bølgjer eller krøllar
Приклад
ha fint fall i håret
;
naturleg fall
det å bli styrta eller avsett
;
det å bli erobra
;
det å døy eller bli drepen
Приклад
Napoleons fall
;
dei fryktar regjeringa sitt fall
det å synde
;
jamfør
syndefall
Приклад
fall og oppreising
slakta
eller
felt dyr
som etterledd i ord som
elgfall
nautfall
høgdeskilnad nedetter
;
hall
(
4
IV)
,
skråning
Приклад
elva har eit fall på fem meter
;
eit fall på 1 : 20
reduksjon
,
nedgang
Приклад
fall på børsane
som etterledd i ord som
temperaturfall
trykkfall
tau
eller
talje til å heise og fire segl, bom
og liknande
med
undervass-skjer
;
grunne som det bryt hardt på
Приклад
fluer og fall
avkasting
,
foll
(
1
I)
Приклад
kornet er lite til falls
tilfelle
(1)
Приклад
vi rekk vel bussen; i motsett fall må vi gå
;
taper vi, er det i så fall synd
;
laget får i beste fall sølv, i verste fall sjetteplass
Фіксовані вирази
knall og fall
dundrande nederlag
;
fiasko
det enda i knall og fall
stå for fall
måtte falle
;
måtte slutte
Сторінка статті
lykke
,
lukke
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Значення та вживання
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Приклад
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Приклад
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Приклад
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Фіксовані вирази
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
;
jamfør
søkje lykka
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Сторінка статті
bere
3
III
bera
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
bera
Значення та вживання
halde (noko) oppe (og føre det med seg)
Приклад
bere noko i handa
;
dei ber mjølsekker
;
ho sleit og bar tungt
;
bere eit barn til dåpen
;
bere fram gåver
;
kome berande på store famner med kvist
føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
Приклад
bere hovudet høgt
ha (klesplagg, våpen, merke
og liknande
) på seg
;
gå med, ha (merke, namn
og liknande
)
;
vere prega av
Приклад
bere sløyfe
;
han ber kniv
;
bere merke av noko
;
dei bar merke etter torturen
ha i hugen
;
hyse
Приклад
bere vyrdnad for nokon
;
du må ikkje bere hat til meg
;
dei bar på store planar
halde (seg) oppe (på plass, i stilling)
;
tole trykket
eller
tyngda av noko
;
gå vel
Приклад
isen bar ikkje
;
dette kan aldri bere
halde oppe, i verksemd
Приклад
bøndene bar kulturen i bygdene
;
bere oppe ein tradisjon
ha liggjande på seg, lide under
Приклад
bere skulda for noko
tole, halde ut, greie
Приклад
det skal god rygg til å bere gode dagar
;
bere på ei sorg
fø
;
kalve
(
2
II)
Приклад
kua skal bere i haust
stemne, gå, føre i ei viss lei
Приклад
vegen ber oppetter
;
eldhugen bar saka fram
Фіксовані вирази
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
bere barn under beltet
vere gravid
bere bod om
varsle
(3)
bere bod om lysare tider
bere frukt
òg i
overført tyding
: gje resultat
bere i seg
innehalde
bere over med
ha tolmod med (nokon)
bere på bygda
fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
bere seg
jamre, klage seg (for noko)
ho skreik og bar seg
svare, løne seg
forretninga ber seg godt
bere seg åt
oppføre seg, te seg
;
fare åt
bere seg merkeleg åt
bere til
hende, gå til
det får bere eller breste
det får gå som det går
så vidt båten bar
òg i
overført tyding
: så vidt noko gjekk
Сторінка статті
rom
4
IV
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
rúmr
Значення та вживання
rommeleg
(1)
;
vid
(
2
II)
;
lang
(
2
II
, 4)
Приклад
romme sko
;
det var romt mellom husa
;
rom tid
brukt som
adverb
: godt og vel
Приклад
romt hundre deltakarar
open
,
fri
(
2
II)
Приклад
i rom sjø
om vind: som er lett å segle i
Приклад
segle i rom vind
Сторінка статті
få
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
fá
Значення та вживання
ta imot, bli gjeven, skaffe seg, kome til å ha
Приклад
få pengar
;
denne får du heilt gratis
;
ho fekk jobb
;
dei har fått mange barn
;
dette produktet er ikkje lenger å få
;
få melding om møtet
;
få ein idé
;
få frekner
;
få svar
;
få seg utdanning
;
få hjelp
;
få smør når ein kjernar
;
få bruk for kniv
;
få god råd
;
få tilbod om reise
;
få oppdraget
;
få i oppgåve å gjere noko
;
få det som ein vil
bli utsett for, pådra seg
Приклад
få feber
;
få rifter
;
få skikkeleg vondt
;
få ballen i hovudet
;
få juling
;
no har eg fått nok!
oppnå moglegheit
eller
tillating til
;
vere forunnt
Приклад
får eg kome?
få sjå!
eg får ikkje for foreldra mine
;
få vere i fred
;
om vi får leve så lenge
kome til å
Приклад
vi får sjå korleis det går
greie
eller
slumpe til å gjere, oppnå, fullføre, gjennomføre, påverke
Приклад
få problemet vekk
;
få opp døra
;
få ned maten
;
få i seg grauten
;
få ut flisa frå fingeren
;
få inn eit slag
;
få på seg jakka
;
få i stand den øydelagde bilen
;
få liv i nokon
;
få orden på rotet
;
få laus steinen
vere nøydd til, måtte, burde
Приклад
han fekk pent vente
;
du får ta den støyten
;
no får du roe deg
måtte, kunne
Приклад
vi får vel gå
;
du får helse
;
de får ha det
;
vi får vone det går bra
;
da får det heller vere
Фіксовані вирази
få att
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
ho opplever at ho får att for innsatsen
få bukt med
vinne over
;
bli herre over
få bukt med kriminaliteten
få for seg
tenkje den tanken (at …)
;
innbille seg (at …)
korleis kunne dei få det for seg at det var lurt å gå på skitur i storm?
få fram
uttrykkje, seie
få fram ein viktig bodskap
;
han fekk så vidt fram ein lyd
få frå
hindre nokon frå å gjere noko
politiet gjorde eit siste forsøk på å få han frå å skyte
få igjen
bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
han opplever at han får igjen for innsatsen
;
berre vent, du skal nok få igjen for det du gjorde mot meg
få noko på
prove nokon skyldig
få så øyra flagrar
bli kraftig irettesett
;
få sterk kritikk
få til
greie, lykkast med, oppnå
får du til reknestykka?
Сторінка статті
teoretisk
прикметник
Показати відмінювання
Походження
gjennom
tysk
, frå
gresk
Значення та вживання
som gjeld eller byggjer på abstrakte tankar og vurderingar
;
til skilnad frå
praktisk
(1)
Приклад
eit reint teoretisk omgrep
;
finne ei teoretisk forklaring
som gjeld
teorien
i eit fag, ein kunst
eller
ein vitskap
Приклад
teoretisk fysikk
;
ha både teoretisk og praktisk røynsle
som er usannsynleg, men mogleg
;
tenkjeleg
(2)
,
potensiell
Приклад
teoretisk kunne det vel la seg gjere
;
vona om å finne dei var no reint teoretisk
Сторінка статті
1
2
3
…
23
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
23
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100