Bokmålsordboka
vilje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vilje | viljen | viljer | viljene |
Opphav
norrønt vili; beslektet med ville (2Betydning og bruk
- evne til bevisst handling eller atferd
Eksempel
- ha sterk, svak vilje;
- har mennesket en fri vilje?
- viljen til å overleve;
- løperen var tom for krefter, og de siste rundene gikk bare på viljen
- det å være villig
Eksempel
- innsatsvilje, offervilje, samarbeidsvilje;
- vise vilje til samarbeid;
- det er ikke evnene, men viljen det skorter på