Artikkelside

Bokmålsordboka

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en skjebne	skjebnen	skjebner	skjebnene

norrønt skepna; beslektet med skape

tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
Eksempel
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne;
- en skjebnens tilskikkelse
livsløp, historie
Eksempel
- hennes videre skjebne er ukjent
endelig utfall, utgang
Eksempel
- din skjebne er avgjort
noe som er eller blir avgjørende for ens liv
Eksempel
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
Eksempel
- skjebnen ville det annerledes;
- takk skjebne – ofte sagt ironisk