Bokmålsordboka
berettige
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å berettige | berettiger | berettiga | har berettiga | berettig! |
| berettiget | har berettiget | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| berettiga + іменник | berettiga + іменник | den/det berettiga + іменник | berettiga + іменник | berettigende |
| berettiget + іменник | berettiget + іменник | den/det berettigede + іменник | berettigede + іменник | |
| den/det berettigete + іменник | berettigete + іменник | |||
Вимова
beretˊtigeПоходження
fra tysk; av rett (2Значення та вживання
Приклад
- berettige noen til noe;
- at han har lidd urett, berettiger ikke en slik oppførsel
- brukt som adjektiv: rettferdig, forsvarlig, velbegrunnet
Приклад
- et berettiget krav;
- et berettiget ønske;
- en berettiget mistanke
Фіксовані вирази
- være berettiget tilha rett til; være kvalifisert til
- festivalen er berettiget til støtte