Avansert søk

21 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

veipatrulje, vegpatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politipatrulje som kontrollerer trafikken;
mannskap fra bilistorganisasjon som hjelper trafikantene

patrulje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk patrouille; se patruljere

Betydning og bruk

  1. vakt- eller rekognoseringsrunde
    Eksempel
    • patrulje
  2. mannskap som gjør patruljetjeneste
    Eksempel
    • en militær patrulje
  3. minste speideravdeling

speiderpatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rekognoseringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) sendt ut for å rekognosere et område

hundepatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) (av soldater, politifolk eller lignende) som har med seg spesialtrente hunder

skolepatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje av skoleelever som hjelper skolekameratene sine over farlige gater og veier i nærheten av skolen

bevokte

verb

Uttale

bevåkˊte

Opphav

fra lavtysk; av vokte

Betydning og bruk

holde vakt over
Eksempel
  • området bevoktes av en patrulje med hunder;
  • inngangen er bevoktet

hjelpepatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

patrulje (2) som yter hjelp i alvorlig situasjon;
jamfør hjelpekorps
Eksempel
  • en hjelpepatrulje ble sendt til fjells

patruljetjeneste

substantiv hankjønn

Opphav

av patrulje

Betydning og bruk

tjeneste som går ut på å overvåke, rekognosere eller holde vakt

patruljefører

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. fører av en patrulje (2)
  2. leder for en speiderpatrulje

Nynorskordboka 10 oppslagsord

patrulje

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk patrouille; sjå patruljere

Tyding og bruk

  1. vakt- eller rekognoseringsrunde
    Døme
    • gå patrulje
  2. mannskap som gjer patruljeteneste
    Døme
    • ein militær patrulje
  3. minste speidaravdeling

speidarpatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hundepatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patrulje (2) (av soldatar, politifolk eller liknande) som har med seg spesialtrena hundar

rekognoseringspatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patrulje (2) send ut for å rekognosere eit område

patruljeteneste, patruljetenest

substantiv hokjønn

Opphav

av patrulje

Tyding og bruk

teneste som går ut på å overvake, rekognosere eller halde vakt

fotpatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patrulje som beveger seg til fots
Døme
  • politimennene var ute på fotpatrulje

vegpatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politipatrulje som kontrollerer trafikken;
patrulje som yter teknisk hjelp til vegfarande

patruljeførar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. førar av ein patrulje (2)
  2. leiar for ein speidarpatrulje

hjelpepatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patrulje (2) som yter hjelp i alvorleg situasjon;
jamfør hjelpekorps

skulepatrulje, skolepatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

patrulje av skuleelevar som hjelper skulekameratane sine over veg eller gate på trafikkfarlege stader nær skulen