Bokmålsordboka
bevokte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevokte | bevokter | bevokta | har bevokta | bevokt! |
| bevoktet | har bevoktet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bevokta + substantiv | bevokta + substantiv | den/det bevokta + substantiv | bevokta + substantiv | bevoktende |
| bevoktet + substantiv | bevoktet + substantiv | den/det bevoktede + substantiv | bevoktede + substantiv | |
| den/det bevoktete + substantiv | bevoktete + substantiv | |||
Uttale
bevåkˊteOpphav
fra lavtysk; av vokteBetydning og bruk
holde vakt over
Eksempel
- området bevoktes av en patrulje med hunder;
- inngangen er bevoktet