Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

utmatte

verb

Opphav

trolig etter tysk

Betydning og bruk

  1. trette ut, svekke, matte ut
  2. svekke fastheten i metall ved belastninger slik at det lett oppstår brudd
Artikkelside

trett, trøtt 1

adjektiv

Opphav

norrønt þreyttr, av þreyta ‘utmatte’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være trett etter, av arbeidet

Faste uttrykk

  • gå trøtt
    miste interessen
    • hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside

utmatting

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å utmatte eller være utmattet
Eksempel
  • utmatting av fienden;
  • bruddet i metallstanga skyldtes utmatting
Artikkelside

Nynorskordboka 4 oppslagsord

utmatte

utmatta

verb

Opphav

truleg etter tysk

Tyding og bruk

  1. matte ut, trøytte ut, svekkje
    Døme
    • krigen utmattar soldatane
  2. svekkje (punkt på) materiale ved hard påkjenning
Artikkelside

tusse 3

tussa

verb

Opphav

samanheng med tos; tusle (2 og tysje

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tussar i høyet
  2. tulle seg bort
    Døme
    • gå berre og tusse
  3. i uttrykk

Faste uttrykk

Artikkelside

tusse ut

Tyding og bruk

slite ut, trøytte ut, utmatte (nokon);
Sjå: tusse
Artikkelside

utmatting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å utmatte eller vere utmatta
Døme
  • sige saman av utmatting;
  • brotet i metallstonga kom av utmatting
Artikkelside