Nynorskordboka
utmatting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei utmatting | utmattinga | utmattingar | utmattingane |
Tyding og bruk
det å svekkje eller vere svekt på grunn av hard påkjenning;
mangel på fysisk eller psykisk overskot;
jamfør matte (3
Døme
- sige saman av utmatting;
- brotet i metallstonga kom av utmatting