Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
136 treff
Bokmålsordboka
64
oppslagsord
tom
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taumr
Betydning og bruk
snor
,
snøre
(
1
I)
;
jamfør
fortom
Artikkelside
tom
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tómr
Betydning og bruk
som er uten innhold
Eksempel
tomme
hyller
;
postkassa er
tom
ubebodd
,
øde
(
2
II)
;
uten inventar
Eksempel
et
tomt
rom
;
huset har stått
tomt
i over et år
;
folke
tom
;
det ble
tomt
etter dem
–
de ble savnet
uten rot i virkeligheten, verdiløs
Eksempel
tomme
beskyldninger, løfter, trusler
;
tomme
fraser
som er uten initiativ, som er uten skapende kraft
Eksempel
kjenne seg
tom
innvendig
;
være
tom
for ideer
;
et
tomt
blikk, smil
Faste uttrykk
gå tom for
bruke opp (noe nødvendig)
;
bli lens
gå tom for varer
;
gå tom for penger
med to tomme hender
uten noen ting
;
på bar bakke
hun begynte med to tomme hender og arbeidet seg opp
på tom mage
uten å ha spist
arbeide på tom mage
Artikkelside
tryte
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þrjóta
;
beslektet
med
trøtt
(
1
I)
Betydning og bruk
gå tom for
;
ta slutt,
mangle
(
1
I
, 1)
Eksempel
kreftene tryter
Artikkelside
trøtthet
,
tretthet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Eksempel
kronisk trøtthet
;
ha problemer med trøtthet og utmattelse
tap av elastisitet eller styrke i materiale på grunn av belastning og slitasje
;
jamfør
materialtretthet
Artikkelside
trøtt
1
I
,
trett
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þreyttr
, av
þreyta
‘utmatte’
Betydning og bruk
tom for krefter og energi
;
matt
(
2
II
, 2)
,
slapp
(2)
,
sliten
Eksempel
bli trøtt og sliten av arbeidet
;
være trøtt i beina etter den lange gåturen
som kjenner trang til å sove
;
søvnig
Eksempel
bli trøtt av medisinene
;
et trøtt smil
;
ha trøtte øyne
;
filmen gjorde ham så trøtt at han sovnet
som har gått lei noe
;
kei
(
2
II
, 1)
Eksempel
være trøtt av skolen
;
hun er trøtt av det ensformige livet sitt
som etterledd i ord som
krigstrøtt
livstrøtt
skoletrøtt
som gjør en
trøtt
(
1
I
, 2)
;
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
se på noen trøtte greier på tv
;
en trøtt klisjé
Faste uttrykk
gå trøtt
miste interessen
hun gikk etterhvert trøtt av ham
Artikkelside
slunken
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
slank
Betydning og bruk
(nesten) tom
Eksempel
slunkne lommebøker
;
en slunken kommunekasse
uttært
,
mager
(
2
II
, 1)
Eksempel
en slunken bikkje
;
slunkne fisker
som henger slapt ned
Eksempel
slunken hud
Artikkelside
ta slutt
Betydning og bruk
Se:
slutt
være over eller forbi
;
opphøre
;
stanse
Eksempel
krigen tok slutt
;
streiken kan ta slutt i morgen
gå tom
Eksempel
pengene tok slutt
;
oljen tar slutt
;
kreftene tok slutt
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
jamfør
slutte
Betydning og bruk
det at noe avsluttes
;
ende
(
1
I
, 3)
,
utgang
(3)
Eksempel
ferien lir mot
slutten
;
filmen hadde en trist
slutt
;
jeg er redd dette blir
slutten
for henne
siste del
;
rest
Eksempel
spise
slutten
av brødet
;
slutten
av livet
Faste uttrykk
gjøre/få slutt på
få til å opphøre
;
få til å stanse
gjøre slutt på borgerkrigen
;
tiltaket vil få slutt på krisen
ta slutt
være over eller forbi
;
opphøre
;
stanse
krigen tok slutt
;
streiken kan ta slutt i morgen
gå tom
pengene tok slutt
;
oljen tar slutt
;
kreftene tok slutt
til siste slutt
helt til det ikke er mer (tid) igjen
;
helt til endes
de kjempet til siste slutt
til slutt
ved enden av et forløp
;
til sist
til slutt ble de enige
Artikkelside
mengde
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
mang en
Betydning og bruk
stort kvantum, masse, overflod
;
stort antall
Eksempel
kjøpe en
mengde
forskjellige ting
;
plukke mengder av blomster
;
ha store mengder mat
;
det kom snø i store mengder
så
eller
så mye
;
kvantum,
masse
;
antall
Eksempel
en passelig
mengde
fett i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengde
nedbørmengde
i
matematikk
: samling av
elementer
Eksempel
endelig
mengde
;
uendelig
mengde
;
tom mengde
som etterledd i ord som
delmengde
i
bestemt form
entall: de fleste
;
allmennheten
,
massen
Eksempel
skille seg ut fra mengden
;
mengdens krav
i
bestemt form
entall: samling av mennesker
;
folkemasse
,
folkemengde
Eksempel
oppdage en kjenning i mengden
Artikkelside
være pumpa
Betydning og bruk
være tom eller utslitt
;
Se:
pumpe
Eksempel
hun var helt pumpa etter kampen
Artikkelside
Nynorskordboka
72
oppslagsord
tom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tómr
Tyding og bruk
som er utan innhald
;
lens
(
2
II)
Døme
spannet var tomt
;
tomme hyller
;
tomme tønner ramlar mest
–
sjå
tønne
om hus, husvære
og liknande
: som er utan inventar, møblar
og liknande
eit tomt rom
om hus, husvære, rom, stad
og liknande
: utan folk (
eller
dyr), folkelaus
kome til tomt hus
einsam
,
audsleg
det er tomt etter han
–
han er sakna
om person, sinn, andletsuttrykk
og liknande
: som er utan vilje, initiativ, idear
og liknande
;
som er utan tankeinnhald
Døme
kjenne seg tom
;
ein tom smil
;
stire med eit tomt blikk
utan røyndom, verdilaus
Døme
tomme ord, skuldingar, lovnader
Faste uttrykk
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
Artikkelside
tomme
3
III
tomma
verb
Vis bøying
Opphav
av
tomme
(
2
II)
Tyding og bruk
fingre
,
fomle
Artikkelside
trøyttleik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Døme
sovne av
trøyttleik
;
kjenne seg overmanna av trøyttleik
redusert styrke
eller
elastisitet i materiale
på grunn av
lang slitasje
;
jamfør
materialtrøyttleik
Artikkelside
trøytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þreyttr
;
jamfør
trøyte
(
3
III)
Tyding og bruk
tom for krefter
;
sliten
(1)
,
utmødd
Døme
bli
trøytt
og sliten av arbeidet
;
trøytt
i føtene
som kjenner trong til å sove
;
søvnig
Døme
bli
trøytt
etter middagen
;
di meir ein søv, di
trøyttare
blir ein
som har gått lei noko
;
kei
(
2
II)
Døme
vere
trøytt
av livet
;
han er trøytt av skulen
som etterledd i ord som
krigstrøytt
livstrøytt
skuletrøytt
som gjer ein
trøytt
(2)
;
keisam
,
uinteressant
Døme
trøytt
stemning
;
ein
trøytt
type
Faste uttrykk
gå trøytt
bli lei
;
miste interessa
dei gjekk trøytte av kvarandre
Artikkelside
tryte
4
IV
tryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þrjóta
;
samanheng
med
trot
og
trøytt
Tyding og bruk
ta slutt, bli oppbrukt, gå tom (for)
;
vere
eller
ha for lite
;
tryte
(
4
IV)
Døme
kreftene tryt
;
det tryt ikkje pengar der i huset
Artikkelside
ta slutt
Tyding og bruk
Sjå:
slutt
vere over eller forbi
;
opphøyre
;
stanse
Døme
krigen tok slutt
;
streiken kan ta slutt i morgon
gå tom
Døme
pengane tok slutt
;
olja tek slutt
;
kreftene tok slutt
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
slutte
Tyding og bruk
det at noko held opp
;
ende
(
1
I
, 3)
,
utgang
(3)
Døme
dagen lid mot slutten
;
filmen hadde ein trist slutt
siste del
;
rest
Døme
drikke slutten av brennevinet
Faste uttrykk
gjere/få slutt på
få til å stanse
gjere slutt på konflikten
;
kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
ta slutt
vere over eller forbi
;
opphøyre
;
stanse
krigen tok slutt
;
streiken kan ta slutt i morgon
gå tom
pengane tok slutt
;
olja tek slutt
;
kreftene tok slutt
til siste slutt
heilt til det ikkje er meir (tid) att
;
heilt til endes
dei kjempa til siste slutt
til slutt
ved enden av eit forløp
;
til sist
til slutt var det ikkje meir pengar att
Artikkelside
slunken
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slank
Tyding og bruk
(nesten) tom
Døme
ei slunken lommebok
;
slunkne ordrebøker
hol, mager, tynn
Døme
ei slunken ku
som heng slakt ned
Døme
dei slunkne brysta
Artikkelside
mengd
,
mengde
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mang ein
Tyding og bruk
stort tal
;
stort kvantum, masse
Døme
ei heil mengd med folk
;
plukke mengder av blomstrar
;
det har kome ei mengd snø
så
eller
så mykje
;
kvantum
,
masse
;
tal
(3)
Døme
ei høveleg mengd feitt i kosten
som etterledd i ord som
kalorimengd
nedbørmengd
i
matematikk
: samling av
element
(7)
Døme
endeleg mengd
;
uendeleg mengd
;
tom mengd
som etterledd i ord som
delmengd
i bunden form
eintal
: storhopen, dei fleste
;
allmenta
,
massen
Døme
skilje seg ut frå mengda
i bunden form
eintal
: samling av menneske
;
folkemasse
,
folkemengd
(1)
Døme
oppdage ein kjenning i mengda
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett flate som skil mellom rom
;
loddrett avgrensing av ein bygning utetter
Døme
døra i veggen mellom stova og kjøkkenet
;
veggene på huset var raudmåla
;
skodda var tjukk som ein vegg
;
slikt snakk må ikkje kome utom veggene
;
renne hovudet mot veggen
–
møte uovervinnelege hindringar
;
framlegget er bort i veggene, bort i staur og vegger
–
meiningslaust
;
sjå bort i femte veggen
–
sjå tomt framfor seg
(loddrett) side(flate)
Døme
bukvegg
;
fjellvegg
;
sylindervegg
Faste uttrykk
møte veggen
brått gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
setja til veggs
stogga med overtydande argument
vegg i vegg
ved sida av kvarandre
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100