Nynorskordboka
unngå
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å unngå | unngår | unngjekk | har unngått | unngå! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
unngått + substantiv | unngått + substantiv | den/det unngåtte + substantiv | unngåtte + substantiv | unngåande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- kome (seg) frå, sleppe (unna)
Døme
- unngå å bli råka;
- unngå krigen
- halde seg frå, la vere (med)
Døme
- unngå unødig samtale!
- eg kunne ikkje unngå å høyre alt;
- dei unngår kvarandre – lèt vere å møtast