Bokmålsordboka
slite
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slite | sliter | sleitslet | har slitt | slit! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slitt + іменник | slitt + іменник | den/det slitte + іменник | slitte + іменник | slitende |
Походження
norrønt slítaЗначення та вживання
- rive i stykker;dra eller tøye noe så det går sund
Приклад
- båten slet fortøyningene;
- oksen har slitt seg;
- han har slitt over båndet til foreldrene
Приклад
- hunden sliter i båndet;
- vinden rev og slet i huset
- bruke (mye og lenge) så bruken setter tydelig merke;forringe eller tære ved mye bruk;jamfør slitt (2
Приклад
- hun har slitt hull på buksa;
- malingen var slitt av;
- gulvet er slitt ned;
- han må slite på de samme klærne som storebroren hadde;
- all uroen sliter på nervene
Фіксовані вирази
- slite benkenvære reserve;
sitte på innbytterbenken- spilleren slet benken hele sesongen
- slite medplages med (for eksempel en skade eller sykdom)
- jeg har slitt mye med ryggen
- slite seg utgå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
- de ansatte slet seg ut på grunn av underbemanning
- slite skolebenkengå på skolen