Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
12 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tillage
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
i
perfektum partisipp
: lage i stand
;
tilberede
Eksempel
et perfekt
tillaget
måltid
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte, fyre av skotvåpen
Døme
skyte
skot
på
skot
som etterledd i
børseskot
varselskot
smell når ein fyrer av eit skotvåpen
høyre eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
få
skot
på noko
kule
(
1
I)
, patron(1),
prosjektil
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
;
gå som eit
skot
–
fare svært snøgt
i ballspel: kast, slag, spark av ballen mot mål
Døme
ikkje ha
skot
på mål
;
skotet
gjekk i mål
det at noko skyt fram
;
ny spire frå rot
;
i
botanikk
: ny kvist frå stamme
Døme
det er
skot
i treet
–
det er vokster
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
om våren set, skyt plantene nye
skot
;
i
skotet
–
sterkt etterspurd
ting som blir fram-
eller
tilskoten
eller
tillagd
til dømes
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
tørkehus
;
skytje
Faste uttrykk
sitje som eit skot
vere ein fulltreffar, høve framifrå
Artikkelside
linn
adjektiv
Vis bøying
Opphav
opphavleg ‘bøyeleg, som gjev etter’
;
innverknad frå
lin
(
3
III)
Tyding og bruk
mild
;
lite salt
Døme
linn suppe
;
linn i smaken
brukt som adverb: forsiktig
Døme
klappe lint
i
språkvitskap
: med regelviss bøying
;
svak
(2)
;
til skilnad frå
sterk
(7)
Døme
linne former av adjektiv
Faste uttrykk
linn bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum;
til skilnad frå
sterk bøying
linne substantiv
substantiv som endar på trykklett vokal
;
til skilnad frå
sterke substantiv
linne verb
i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending
;
til skilnad frå
sterke verb
Artikkelside
linn bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying med tillagd ending i preteritum;
til skilnad frå
sterk bøying
;
Sjå:
linn
Artikkelside
telje med
Tyding og bruk
bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
;
Sjå:
telje
Artikkelside
sterk bøying
Tyding og bruk
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
(3)
og
svak
(2)
;
Sjå:
sterk
Artikkelside
halvdagsstilling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stilling som er tillagd halv arbeidstid
Artikkelside
gand
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gandr
‘kjepp (til trolldom), tryllestav’
Tyding og bruk
trolldom, magi (særleg tillagd samar)
;
ting som ein trollkunnig sender ut for å gjere skade
Døme
setje gand på nokon
Artikkelside
trollgras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i folketru: plante som vart tillagd eigenskapar knytte til troll
Døme
firblad, søte, trollurt og villrot er også kalla trollgras
Artikkelside
telje
telja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
telja
Tyding og bruk
slå fast kor mange einingar det er av noko i ei mengd (ved å peike
eller
nemne)
Døme
telje bøkene i hylla
;
telje pengar
–
rekne saman
halde tal på, rekning med
Døme
telje trafikken på riksvegen
;
telje dagane til jul
;
dagane dine er talde
–
di tid er over, du skal snart døy
nemne tal etter kvarandre i den rekkjefølgja dei står i talrekkja
Døme
telje til ti
markere ved å nemne (ei stuttare rekkje) tal høgt
telje takta
ha vekt, ha noko å seie, ha verdi
Døme
gjere ein innsats som tel
;
her er det berre makta som tel
;
telje med i kulturlivet
;
telje som den sprekaste i bygda
–
bli rekna
omfatte, vere på
Døme
flokken tel sju dyr
rå
(
6
VI
, 2)
Døme
telje nokon til
(el.
frå) å reise
i
uttrykk
:
Døme
telje på knappane
–
lure på om ein skal satse; vere uviss på kva ein skal gjere
Faste uttrykk
telje med
bli rekna med, bli tillagd vekt; vere av verdi
telje over
telje for å kontrollere
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som toler mykje, varer lenge
;
solid
,
varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke klede, sko
som toler stor påkjenning
sterke nervar
som har sterk (muskel)kraft
;
kraftig
,
sprek
(
2
II)
Døme
vere sterk i armane
;
sterk som ein bjørn
;
bilen har sterk motor
mektig
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
med stor innverknad, handlekraftig
vere den sterke mannen i regjeringa
fast
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
;
filmen hadde mange sterke scener
intens
,
kraftig
sterk lyd, musikk
;
sterk varme
;
sterk storm
ofseleg
,
overhendig
vere i sterk sinnsrørsle
som
adverb
:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink
,
god
Døme
(ikkje) vere sterk i engelsk, i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak, verknad
Døme
sterk kaffi, medisin
;
sterkt brennevin
som
substantiv
:
alkohol
aldri smake sterkt
i
språkvitskap
:
Døme
sterke former av adjektiv
–
ubundne former
Faste uttrykk
sterk bøying
i
språkvitskap
, om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
jamfør
linn
og
svak
sterke substantiv
substantiv som endar på konsonant eller trykksterk vokal
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100