Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
136 результатів
Словник букмола
53
oppslagsord
ta til
Значення та вживання
begynne, starte
;
Se:
ta
,
til
Приклад
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
Сторінка статті
tåre
іменник
чоловічий або жіночий
Показати відмінювання
Походження
opprinnelig flertall av
tår
Значення та вживання
dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
Приклад
øynene hans ble fylt av
tårer
;
hun så på det med
tårer
i øynene
;
han felte mange
tårer
på grunn av henne
;
hun fikk
tårer
i øynene av medlidenhet
;
han lo så
tårene
trillet
;
de ble rørt til
tårer
over all hjelpsomheten
fuksia
(1)
Фіксовані вирази
felle tårer over
sørge over
;
gråte
mange felte tårer over brannen
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
hun er lettrørt og tar ofte til tårene
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
være oppløst i tårer
være preget av langvarig gråt
;
være
forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer
Сторінка статті
vegre
дієслово
Показати відмінювання
Походження
fra
lavtysk
;
beslektet
med
norrønt
vega
‘kjempe, drepe’
Значення та вживання
sette seg imot
;
nekte
Приклад
vegre
å ta til seg næring
Фіксовані вирази
vegre seg
stille seg avvisende
;
være negativ
;
kvi seg
hun vegrer seg for å stille til valg
;
jeg vegret meg ikke for å be om hjelp
Сторінка статті
vei
,
veg
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vegr
Значення та вживання
(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre
;
ferdselsåre
;
forkortet
v.
Приклад
utbedre
veien
;
anlegge ny
vei
;
veien
mellom Fagernes og Lærdal
;
trafikkert
vei
;
privat
vei
;
asfaltere veien
;
krysse veien
som etterledd i ord som
gangvei
helårsvei
motorvei
riksvei
turvei
kjørebane
,
til forskjell fra
fortau, veiskulder
eller lignende
Приклад
gå ut i
veien
;
sauene går midt i
veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Приклад
hun brøytet seg vei gjennom folkemengden
;
løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 1)
Приклад
en gate med trafikk begge
veier
;
legge veien om butikken
;
oppleve noe på veien hjem
;
finne rette veien
som etterledd i ord som
hjemvei
skolevei
lengde
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Приклад
ha lang
vei
til skolen
;
den korteste
veien
mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål
;
reise
Приклад
vi er på vei hjem
;
vi får begi oss på vei
i overført betydning
: forløp eller måte å handle for å nå et mål på
;
retning
(2)
,
Приклад
prøve nye
veier
i undervisningen
;
gå
veien
om departementet med en sak
;
finne
veien
til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil
;
i ord som
klesvei
og
matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer
;
i ord som
luftvei
(1)
og
urinvei
Фіксовані вирази
alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt
;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå
;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
av gårde
;
av sted
de la i vei
;
han skulle straks i vei
uten stopp
;
uhemmet
hun snakket i vei om alt mulig
;
de skrev ivrig i vei
i veien
på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
han står i veien, så jeg ser ingenting
;
ungene er alltid i veien
brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer
eller lignende
sykdommen kom i veien for ferieplanene våre
;
alt arbeidet kom i veien for familielivet
brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
hva er i veien med deg?
det er ingenting i veien med fantasien hennes
;
det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe
;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé
;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien
;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
legge hindringer i veien for byutviklingen
;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand
;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
på tur til
;
på reise til
hvor er du på vei?
hun er på vei til India
i ferd med (å gjøre eller bli) noe
de er på vei til å skilles
;
han var akkurat på vei til å ringe deg
;
hun er på vei til å bli frisk
brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
hun er sju måneder på vei
;
hvor langt er du på vei?
rydde av veien
drepe noen
han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
fjerne helt
alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til
;
testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint
;
fare opp
han tar på vei for ingenting
;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis
ende
;
sesongen er ved veis ende
Сторінка статті
svare
2
II
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
svara
Значення та вживання
uttale seg muntlig
eller
skriftlig eller med kroppsspråk på tiltale eller spørsmål
;
gi
svar
(1)
Приклад
svare
når en blir spurt
;
elevene svarte villig på alt
;
svare
på en henvendelse
;
hva skal en
svare
til slikt?
svare med et skuldertrekk
;
professoren svarer på spørsmål etter foredraget
ta til gjenmæle
Приклад
du skal ikke
svare
voksne folk
;
svarer
du også?
gi gjenlyd
Приклад
bergveggen svarte når en ropte
reagere
(2)
Приклад
motoren svarer lett på gassing
gå til mottrekk
Приклад
lønningene ble satt ned, og arbeiderne svarte med streik
;
han maktet ikke å svare på konkurrentens spurt
stå til regnskap
Приклад
dette må du selv
svare
for
betale
(1)
Приклад
svare
skatt
falle sammen (med)
;
stemme (med)
Приклад
de to begrepene
svarer
nøyaktig til hverandre
;
resultatet svarte ikke til forventningene
Фіксовані вирази
svare seg
lønne seg
det hele svarer seg økonomisk
Сторінка статті
opptakelse
,
opptagelse
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Значення та вживання
det å gi eller få plass på et studium, i en forening eller lignende
;
opptak
(1)
Приклад
det er grunnlag for opptakelse i forbundet
det å ta til seg
;
opptak
(2)
Приклад
opptakelse av oksygen
det å ta på seg
;
opptak
(3)
Приклад
opptakelse av boliglån
Сторінка статті
ete i seg
Значення та вживання
akseptere uten å
ta til motmæle
;
spise i seg
;
Se:
ete
Приклад
ete i seg nederlagene
Сторінка статті
ete
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
eta
Значення та вживання
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
spise
(
2
II)
,
sette til livs
,
fortære
(1)
Приклад
hesten
eter
høy
;
de satt og åt
;
ete
grøt
;
ete
kakeboksen tom
kunne eller ville ha noe som mat
;
tåle
(3)
,
like
(
5
V)
Приклад
jeg eter ikke fisk
;
ja, hun eter kjøtt
;
han eter bare glutenfri mat
i overført betydning
: bruke opp
;
ta
Приклад
posten som eter siste del av budsjettet
;
formueskatten åt verdiene i selskapet
i overført betydning
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Приклад
nederlaget har ett ham i lang tid
Фіксовані вирази
ete i seg
akseptere uten å
ta til motmæle
;
spise i seg
ete i seg nederlagene
ete i seg ordene sine
ta tilbake det en har sagt
;
spise i seg ordene sine
ete noen ut av huset
ete mye (og ofte) hjemme hos noen på dennes bekostning
;
spise noen ut av huset
ete om seg
spre seg
;
vokse i omfang
;
utvide seg
;
spise om seg
katastrofen eter om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller lignende
)
de åt opp all maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
økte priser eter opp hele lønnsøkningen
ete seg
trenge seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
;
spise seg
bekken har blitt så stor at den eter seg inn i veinettet
;
ilden åt seg oppover terrenget
;
kulden eter seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen et forsprang
eller
en ledelse
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
bebyggelsen eter seg innpå naturen
ete seg opp
legge på seg
;
spise seg opp
grisene eter seg opp til slaktevekt
ete som en fugl
spise lite
;
være
småspist
ete som en gris
ete på en grådig måte
;
ete uten
bordskikk
ete som en hest
ete mye
være til å ete opp
være svært tiltalende eller tiltrekkende
;
være til å spise opp
barna på dansegulvet er til å ete opp
Сторінка статті
tungtfordøyelig
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som er vanskelig å fordøye
Приклад
tungtfordøyelig kost
i overført betydning
: vanskelig å forstå eller ta til seg
Приклад
tungtfordøyelig
lesestoff
Сторінка статті
ta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
taka
Значення та вживання
gripe med hendene eller redskap (og holde fast eller flytte)
Приклад
ta tauet
;
ta fatet og sett det på bordet
;
hun tok hardt i armen min
;
ta fram koppene
;
han har tatt opp lekene fra gulvet
;
han tar boka ut av bokhylla
;
hun tok duken av bordet
fange
;
få tak i
Приклад
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
tyvene ble tatt
;
ta noen på fersk gjerning
tilegne seg
;
skaffe, hente
;
kreve
;
stjele
Приклад
ta det en kan få
;
ta lærdom av noe
;
ta hjem varer
;
hvor skal jeg ta penger fra?
sitatet er tatt fra Bjørnson
;
de tok inn kr 15000 på loppemarkedet
;
banken tok høy rente
;
ta kr 500 for turen
;
ta lommeboka fra noen
;
forskere som tar andres ideer
få kontroll over
;
tiltvinge seg
;
erobre
Приклад
ta en by
;
ta over styre og stell
;
de tok festningen
;
de har tatt makten i landet
;
ta kommandoen
;
ta noe i besittelse
;
hun tar roret
;
faen ta deg!
han tok henne med vold
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Приклад
bare vent, jeg skal nok ta deg!
reven tok hønene
;
vi skal ta grisen i morgen
få til å forsvinne
;
fjerne
Приклад
nabohuset tok all utsikten
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta blindtarmen
;
ta stingene
;
ta noe vekk
føre inn i en ny tilstand
;
overmanne, gripe
Приклад
sinnet tok henne
;
gråten tar ham
komme borti
;
berøre, nå
Приклад
ikke ta på maleriet!
ta seg i håret
;
hun tok seg for pannen
;
hun har aldri tatt i et ratt
;
flyet tok bakken
;
de tar land lenger mot nord
virke på en overflate
;
kjennes, merkes
;
slite
Приклад
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola tok godt
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
oppstigningen tar på kreftene
føre til et bestemt resultat
Приклад
epidemien tok livet av mange
;
arbeidet tar nesten knekken på ham
utføre en oppgave
;
lage, gjøre
;
fotografere
Приклад
ta oppvasken
;
han tok en kopi
;
de tok mange bilder i ferien
ha evne til å klare
;
mestre
Приклад
hun tar alt med en gang
;
sjekta tar sjøen best
vinne, oppnå
Приклад
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
gjøre bruk av
Приклад
ta noe som mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
velge blant flere muligheter
;
plukke ut
Приклад
hvilken lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen i lære hos seg
;
ta noen som vitne
;
du tar vel en sjekk?
hver tar sin, så tar jeg min
få i seg mat, drikke, medisin
eller lignende
Приклад
ta tran
;
ta jernpiller
;
de tok en matbit før de dro
;
jeg har tatt meg en dram
måle
(1)
Приклад
ta mål
;
ta temperaturen
;
ta pulsen
ha en viss utstrekning i tid eller rom
Приклад
reisen tok lang tid
;
turen tar en uke
;
sofaen tar stor plass
ha plass til
;
romme
Приклад
flasken tar en liter
;
salen kan ta 450 personer
bevege seg eller føre i en bestemt retning, på en bestemt måte eller med et bestemt framkomstmiddel
Приклад
ta til skogs
;
ta til venstre
;
ta veien over heia
;
ta skipet inn fjorden
;
ta los om bord
;
de tok trappa i to sprang
;
ta toget
;
hun tok sykkelen til butikken
reagere eller oppfatte på en bestemt måte
;
forstå, tolke
Приклад
ta det med ro
;
han tar alt med et smil
;
de tok det tungt
;
ta feil
;
han tok det med fatning
;
hun tok det de sa bokstavelig
;
ta noe på den rette måten
;
ta noen med det gode
;
de tok henne for en annen
brukt i uttrykk for å mene noe eller gjøre noe for å endre en tilstand, utvikling
eller lignende
;
utføre en bestemt handling
Приклад
ta stilling til noe
;
ta avstand fra noe
;
ta ordet
;
ta følgene
;
hun tok mot til seg
;
ta til gjenmæle
;
ta i ed
;
ta sjansen
;
ta hevn
;
ta avskjed
;
ta eksamen
;
ta seg en tur
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noe endrer seg på en bestemt måte
;
utvikle
Приклад
ta form
;
ta fyr
;
treet tok skade
brukt i en konstruksjon med ‘og’ og et annet verb: gjøre, utføre (det som det andre verbet angir)
Приклад
jeg tar og går ut
i grammatikk
: følges av et bestemt ledd
;
kreve en viss form av et tilknyttet ord
Приклад
et verb som tar objekt
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
Фіксовані вирази
ta av
fjerne (fra)
ta av lokket
;
han tok av lua
;
han ble tatt av saken
gi ly
skogen tar av for vinden
spakne
vinden tar av
gå ned i vekt
ta av tre kilo
;
han har tatt av litt i det siste
begynne å stige for alvor
;
nå de store høyder
det var i fjor at salget virkelig tok av
legge til side
;
holde av
;
reservere
ta av en vare til noen en kjenner
;
de har tatt av noen plasser på første benk
lette fra bakken
flyet tok av
vike av fra en retning
ta av til høyre i krysset
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterligne, kopiere
ta for seg
snakke alvorlig med
;
formane
han tok sønnen for seg
forsyne seg godt
hun tok for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
foredraget tok for seg det siste krigsåret
ta i
anstrenge seg
;
gjøre en innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
syklisten tok meg igjen
gjøre motstand
;
hevne
barn som aldri tar igjen når de blir slått
gjøre opp for
;
kompensere
ta igjen for mange dårlige år
ta imot
fange opp
;
motta
han tar imot ballen
ønske velkommen (og slippe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tok ofte imot juling
ta med
føre med seg
;
la få være med
han tok med seg sykkelen på toget
;
ta med barna til byen
inkludere i en helhet
;
ta hensyn til
;
regne med
vi tar med oss alt det positive
ta opp
gi plass til (på skole)
ta opp elever
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
legge fram (en sak
eller lignende
)
ta opp noe til drøfting
;
ta opp problemet med ledelsen
gjøre opptak av lyd eller bilde
ta over
ta til eie eller i bruk noe som andre har eid eller brukt
ta over gården etter foreldrene
ta på seg ansvar, plikt
eller lignende
som en annen har hatt
ta over som justisminister
komme i stedet for
automatisering har tatt over for manuell arbeidskraft
ta på
føre med seg slit og strev
det tar på å være på reise hele tiden
ta på seg
kle på seg
si seg villig til å ta ansvar for
;
påta seg
ta på seg en oppgave
;
hun tok på seg skylden
ta rede på
finne ut
ta rede på hvem som eier bilen
ta seg
bli drektig
ta seg av
gjøre, utføre
ta seg av alt det praktiske
ha omsorg for
de tok seg av sin gamle far
ta seg for
gripe etter noe å holde seg i
;
finne feste
hun snublet og måtte ta seg for
ta seg fram
bevege seg framover
ta seg fram i dyp snø
ta seg inn
komme seg inn
de tok seg inn gjennom vinduet
få igjen krefter
;
samle seg
ta seg inn etter VM
ta seg opp
bli bedre
;
rette seg
bli sterkere
;
øke
vinden tok seg opp
ta seg til
(begynne å) gjøre
;
foreta seg
hva skal vi ta oss til?
ta seg ut
drive seg til det ytterste
arte seg eller se ut (på en bestemt måte)
dette tar seg dårlig ut
ta til
begynne, starte
ta til med hogsten
;
det tok til å regne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller lignende
)
ta ut penger
;
ta ut pensjon
;
hun tok ut fem feriedager
velge ut (personer) til konkurranse
eller lignende
ta ut laget
skaffe offentlig kunngjøring om
ta ut skilsmisse
;
ta ut tiltale
Сторінка статті
Словник нюношка
83
oppslagsord
ta til
Значення та вживання
byrje
;
Sjå:
ta
,
til
Приклад
det tok til å mørkne
Сторінка статті
laus
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
lauss
;
same opphav som
tysk
los
Значення та вживання
som ikkje er bunden
eller
festa til noko
;
som har losna
eller
kan løysast lett
Приклад
rive seg laus
;
hunden er laus
;
ein sofa med lause puter
;
sjuåringen har fleire lause tenner
;
sleppe laus hestane
brukt som adverb:
ha håret laust
;
latteren sit laust
som ikkje er samla til eit heile
;
i enkelte delar
Приклад
lause delar av huset kan ramle ned
;
skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt
eller
tett
;
porøs, grisen, lite solid
Приклад
ein laus knute
;
laus grus
;
ein laus deig
;
eit laust handtrykk
brukt som adverb:
eit laust vove stoff
som ikkje er grundig
;
upåliteleg
Приклад
eit laust overslag
;
laust snakk
;
lause rykte
;
ei lausare tilknyting
utan forpliktingar
Приклад
vere laus og ledig
;
eit laust kjærleiksforhold
uhindra
,
ustyrleg
Приклад
det gjekk på helsa laus
Фіксовані вирази
bere laus/laust
byrje
no ber det laus/laust med uvêr
brake laus/laust
ta til med dundrande lyd
applausen braka laus/laust
;
uvêret braka laus/laust
ta til med futt og fart
turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
gyve laus på
ta fatt på
gjere åtak på nokon
gå laus på
gjere åtak på
dei gjekk laus på ein parkert bil
byrje med
;
ta fatt på
skal vi gå laus på oppgåva?
ha ein skrue laus
vere litt skrullete
i laus vekt
om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
selje grønsaker i laus vekt
;
prisen på matpoteter i laus vekt
i lause lufta
fritt ut i lufta
ho såg ut i lause lufta
;
han slo i lause lufta med paraplyen
utan tilknyting til noko
påstandane heng i lause lusfta
laus i fisken
veik, slapp
laus i snippen
uhøgtideleg, laussleppt
han var morosam og høveleg laus i snippen
lause fuglar
personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå seg laus
retteleg more seg
Сторінка статті
uvand
2
II
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
ikkje vand (II), såleis:
enkel
(2)
,
vanleg
;
simpel
Приклад
uvandt hus, rom, utstyr, måltid
;
uvande klede
;
uvand levemåte
enkel
(4)
,
lett
Приклад
uvandt arbeid
;
eit uvandt problem
;
det er uvandt å love, verre å halde
ikkje kresen
eller
nøyen
;
kravlaus
;
endefram
Приклад
vere uvand på det
Фіксовані вирази
låte uvandt
ta til takke (med noko)
Сторінка статті
tre
3
III
дієслово
Показати відмінювання
Походження
av
lågtysk
treden
;
av same rot som
trø
(
3
III)
Значення та вживання
gå med eitt eller nokre få steg
;
trø
(
3
III
, 1)
,
trå
(
3
III)
,
stige
(
2
II
, 1)
Приклад
tre fram i lyset
;
tre ut av rommet
;
han bad dei tre inn i stova
bli verksam i
;
byrje i
Приклад
snart trer ho inn i stillinga
;
forskrifta trer i funksjon på nyåret
kome eller bli brukt i staden for
Приклад
tre i staden for nokon
Фіксовані вирази
tre attende
seie frå seg
;
trekkje seg
leiaren trer attende før neste møte
tre av
i militæret: løys opp og forlat geleddet
tre av!
kan eg få tre av, kaptein?
tre fram
stige fram
tre fram frå dei bakre rekkjene
kome til syne
;
syne seg
det trer etter kvart fram eit tydeleg mønster
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
tre inn
gå inn
tre inn i rommet
i militæret: gå bort frå geleddet og inn i forlegninga
tre saman
om styre, utval eller liknande: møtast og utøve sin funksjon
Stortinget trer saman i oktober
tre støttande til
hjelpe til
barna tredde støttande til då mora vart sjuk
tre ut
gå ut
tre ut av skuggen
trekkje seg
tre ut av styret
tre ut av kraft
slutte å gjelde
lova trer ut av kraft over nyttår
Сторінка статті
svare
2
II
svara
дієслово
розділений інфінітив:
svara
Показати відмінювання
Походження
norrønt
svara
Значення та вживання
uttale seg munnleg
eller
skriftleg eller med kroppsspråk på tiltale
eller
spørsmål
;
gje
svar
(1)
Приклад
svare når ein blir spurd
;
elevane svarte greitt på alt
;
svare på ein førespurnad
;
kva skal ein svare til slikt?
svare med eit smil
;
han svarer kjapt på telefonen
ta til motmæle
Приклад
du skal ikkje svare vaksne folk
;
svarer du òg?
gje atterljom
Приклад
bergveggen svarte når ein ropte
reagere
(2)
Приклад
motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
gå til mottrekk
Приклад
lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
;
han greidde ikkje å svare på spurten til konkurrenten
stå til rekneskap
Приклад
dette må du svare for sjølv
;
ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
betale
(1)
Приклад
svare skatt
falle saman (med)
;
høve (med)
Приклад
dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre
;
resultatet svarte ikkje til innsatsen
Фіксовані вирази
svare seg
løne seg
han må rekne ut om det svarar seg økonomisk
Сторінка статті
kraft
1
I
іменник
жіночий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
kraptr, krǫptr
;
òg
innverknad
frå
tysk
Значення та вживання
drag eller press på
masse
(
1
I
, 2)
;
påverknad som er årsak til endring
Приклад
magnetiske krefter
som etterledd i ord som
dampkraft
hestekraft
tyngdekraft
energi
(1)
;
straum
(5)
Приклад
elektrisk kraft
som etterledd i
atomkraft
vasskraft
vindkraft
kroppsstyrke
Приклад
samle krefter
;
i si fulle kraft
sjelsstyrke
som etterledd i ord som
dømekraft
åndskraft
helse
(
1
I
, 1)
, det å vere frisk
i
overført tyding
: drivande, tiltøk, leiande person
Приклад
ei lokal kraft i kulturlivet
;
leiande krefter
medarbeidar
,
mannskap
(
2
II
, 1)
Приклад
sleppe til yngre krefter
som etterledd i ord som
lærarkrefter
(løynd) faktor eller omstende som formar eller påverkar ei sak
Приклад
sterke krefter jobbar for å torpedere bruplanane
overnaturleg evne, styrke
Приклад
ei hemmeleg kraft
;
fylt av Guds kraft
i lovmål: rettsverknad
Приклад
lov med tilbakeverkande kraft
Фіксовані вирази
i kraft av
på grunn av
;
takk vere
i kraft av kvalitet og kompetanse
med heimel i
i kraft av lova
kome til krefter
få igjen helse eller styrke etter sjukdom, strabasar og liknande
ho var på eit rehabiliteringssenter for å kome til krefter igjen
setje i kraft
setje i verk
setje ut av kraft
oppheve
tre/trå i kraft
ta til å gjelde
;
bli sett i verk
lova trer i kraft 1. januar
;
forbodet har allereie trådd i kraft
Сторінка статті
gå
1
I
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Значення та вживання
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Приклад
lære å gå
;
dei gjekk seg ein tur i skogen
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
dei går til fots ned til stranda
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
vi har gått ein del på ski i påska
;
konstabelen kom gåande over torget
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
dei måtte gå ein omveg rundt huset
;
gå to steg fram
;
ho går ærend i byen
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Приклад
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Приклад
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Приклад
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Приклад
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Приклад
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Приклад
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Приклад
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Приклад
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Приклад
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Приклад
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Приклад
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Приклад
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Приклад
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Приклад
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Приклад
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Приклад
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Приклад
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Приклад
ølet går
bli vist (for tida)
Приклад
går det noko på kino?
ha som grunntone
Приклад
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Приклад
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Фіксовані вирази
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Сторінка статті
byrje
byrja
дієслово
розділений інфінітив:
byrja
Показати відмінювання
Походження
norrønt
byrja
;
samanheng
med
bere
(
3
III)
‘lyfte opp’
Значення та вживання
gå i gang med
;
ta til med
;
begynne
(1)
Приклад
byrje spelet
;
byrje livet på nytt
;
byrje å gå i førevegen
;
byrje med to tomme hender
;
dei byrja arbeidet i går
gå først i gang
;
begynne
(2)
Приклад
det er eg som skal byrje
ta til
;
bli sett i gang
;
begynne
(3)
Приклад
ferien var slutt og skulen byrja att
;
sesongan byrjar i morgon
syne tidlege teikn til
;
vere i ferd med
;
begynne
(4)
Приклад
byrje å bli gammal
ha utgangspunkt
Приклад
stien byrjar ved dammen
Фіксовані вирази
byrje for seg sjølv
skape si eiga næringsverksemd
etter fem år i bransjen ynskte han å byrje for seg sjølv
til å byrje med
i førstninga
til å byrje med gjekk det greitt
Сторінка статті
skifte
2
II
skifta
дієслово
Показати відмінювання
Походження
norrønt
skipta
Значення та вживання
ta i staden for noko anna
;
byte
(
3
III
, 2)
Приклад
skifte bustad
;
andletet skiftar farge
;
han skifta skjorte
kle seg om
Приклад
eg må heim og skifte først
flytte (jernbanevogner)
Приклад
toget gjer eit opphald medan ein skiftar
gje kvarandre gjensidig
;
utveksle
Приклад
skifte vondord
;
skifte augekast
fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
Приклад
skifte eit bu
endre seg, veksle
Приклад
vêret skifta alt i eitt
brukt som adjektiv:
skiftande bris
;
eit skiftande landskap
Фіксовані вирази
skifte beite
gå over i anna verksemd
;
ta til med noko nytt
skifte ham
få ny
ham
(1)
heilt skifte utsjånad
eller
lynne
bygdesenteret har skifta ham
skifte på
byte på (å gjere noko)
skifte roret
leggje roret over til den motsett side
skifte sol og vind
ta rettferdige omsyn til begge sider
skifte ut
byte ut, fornye
Сторінка статті
ete
2
II
eta
дієслово
розділений інфінітив:
eta
Показати відмінювання
Походження
norrønt
eta
Значення та вживання
innta næring i form av mat, føde
eller
måltid
;
setje til livs
,
fortære
(1)
Приклад
ete og drikke
;
ete med kniv og gaffel
;
dei sat og åt
;
dei et brød til frukost
;
han åt på eit eple
kunne
eller
ville ha noko som mat
;
tole
(
2
II
, 3)
,
like
(
5
V)
Приклад
eg et ikkje fisk
;
ho et kjøt
;
han et berre glutenfri mat
i
overført tyding
: bruke opp
;
ta
Приклад
utgiftene et fortenesta
;
dei nye rutinane åt mykje tid
i
overført tyding
:
plage
(
2
II)
,
gnage
(3)
,
ergre
Приклад
det et meg at eg tapte
Фіксовані вирази
ete av kunnskapstreet
lære
elevane skal ete av kunnskapstreet
ete av lasset
ta av noko som ikkje er tiltenkt ein sjølv, eller som ein ikkje har vore med å jobbe for
ete for to
vere gravid
ete hatten sin
brukt for å forsikre tilhøyraren om at ein er sikker i ei sak
viss ikkje Brann vinn cupen til neste år, skal eg ete hatten min
ete i seg
akseptere utan å
ta til motmæle
ete i seg nederlaga
ete i seg orda sine
ta tilbake det ein har sagt
ete kirsebær med dei store
innlate seg med sine overmenn
ete nokon ut av huset
ete mykje (og ofte) heime hos nokon på deira rekning
ete om seg
spreie seg
;
vekse i omfang
;
utvide seg
katastrofen et om seg
;
prosjektet åt om seg
ete opp
ete alt (på tallerkenen, bordet
eller liknande
)
han åt opp maten
redusere gradvis
;
bruke opp
;
ta
dei auka prisane et opp heile lønsauken
;
laget klarte ikkje å ete opp forspranget før pausen
gjere sterkt inntrykk
;
øydeleggje
;
plage
(
2
II)
,
ergre
det dårlege samvitet et meg opp
;
sorga åt ho opp
ete seg
trengje seg
;
presse
(
2
II
, 3)
,
fortære
(2)
bekken har vorte så stor at han et seg inn i vegnettet
;
elden åt seg oppover terrenget
;
frosten et seg nedover i jorda
ete seg innpå
ta igjen eit forsprang
eller
ei leiing
konkurrenten åt seg innpå
ta over areal
byggjefeltet et seg innpå skogen
ete seg opp
leggje på seg
grisane et seg opp til slaktevekt
ete som ein fugl
ete lite
;
vere
småeten
ete som ein gris
ete på ein grådig måte
;
ete utan
bordskikk
ete som ein hest
ete mykje
ete ute
ete på restaurant
eller liknande
vi et ute kvar helg
vere til å ete opp
vere svært tiltalande
eller
tiltrekkjande
den vesle hundekvelpen var til å ete opp
Сторінка статті
1
2
3
…
9
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
3
…
9
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100