Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
21 treff
Bokmålsordboka
10
oppslagsord
stusse
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
samme opprinnelse som
stusse
(
2
II)
Betydning og bruk
klippe kortere
Eksempel
stusse
hår og skjegg
;
stusse
hekken
pynte, stase (seg)
Eksempel
stusse
seg til festen
Artikkelside
stusse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
, opprinnelig ‘(få til å) støte mot’
Betydning og bruk
stanse opp og tenke seg om
;
bli forundret
;
lure på
Eksempel
stusse
over noe
;
jeg
stusset
da jeg hørte det
sprette lett
Eksempel
ballen
stusset
gi et lite spark
eller
støt
Eksempel
spilleren
stusset
ballen videre
Artikkelside
stuss
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
stuss
(
2
II)
Betydning og bruk
ordknapp, mutt
Eksempel
han er stuss og tverr
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skegg
, av
skaga
‘rage fram’
Betydning og bruk
hår på lepper, hake og kinn på menneske
Eksempel
stusse skjegget
;
han har fått langt skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
kinnskjegg
profetskjegg
hår eller annen vekst på dyr som likner skjegg
Eksempel
torsken har
skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takket) del av nøkkel som går rundt i låsen og låser opp eller igjen
nederste del av tak som stikker ut over ytterveggen
;
ufs
(
2
II)
;
jamfør
takskjegg
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli voksen
med skjegget i postkassa
være i en negativ situasjon en ikke kommer seg ut av
mange forbrukere sitter nå med skjegget i postkassa og en uønsket ekstraregning
mumle i skjegget
tale lavt og utydelig
smile/le i skjegget
smile eller le for seg selv
leseren lo i skjegget av den tørre vitsen
;
jeg måtte smile litt i skjegget av kommentaren
Artikkelside
trimme
verb
Vis bøyning
Opphav
av
engelsk
trim
‘klippe, stelle’
Betydning og bruk
sette i god stand
justere for å få maksimal yteevne (også til et ulovlig høyt nivå)
Eksempel
trimme
en motor
drive lettere trening
;
mosjonere
(2)
Eksempel
hun
trimmer
hver kveld
stusse
(
1
I
, 1)
Eksempel
trimme skjegget
;
han trimmer hekken
Faste uttrykk
trimme seilene
stramme eller slakke skjøtene slik at seilene står riktig
Artikkelside
trimming
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
trimme
Betydning og bruk
det å sette noe i stand
Eksempel
trimming av utstyr
det å øke yteevnen maksimalt (også over lovlig nivå)
Eksempel
bli anmeldt for trimming av moped
det å trene
Eksempel
trimming er viktig for revmatikere
det å
stusse
(
1
I
, 1)
Eksempel
barten krever mye trimming
;
trimming av hekk og busker
Artikkelside
stuss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
2
II)
Betydning og bruk
tvil, nøling
Eksempel
komme i stuss om noe
sprett av ball
Artikkelside
stuss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
beslektet
med
stusse
(
1
I)
Betydning og bruk
rumpe, bakende
;
jamfør
bakstuss
rørstump med gjenger
Artikkelside
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Betydning og bruk
(lett) klipp
Eksempel
trenge en stuss i nakken
som etterledd i ord som
nakkestuss
pynt, stas
Eksempel
komme i sin fineste
stuss
Artikkelside
duse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dúsa
‘hvile, kose seg’
Betydning og bruk
døse
,
dorme
;
hvile
Eksempel
ligge og duse
dempe, spakne
Eksempel
duse ned bildet
;
duse ut detaljer
stusse, lure på
Eksempel
duse på noe
Artikkelside
Nynorskordboka
11
oppslagsord
stusse
1
I
stussa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
same opphav som
stusse
(
2
II)
Tyding og bruk
klippe stuttare
Døme
stusse hår og skjegg
;
stusse hekken
pynte, stase (seg)
Døme
stusse seg
Artikkelside
stusse
2
II
stussa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
, opphavleg ‘(få til å) støyte mot’
Tyding og bruk
stoppe opp og tenkje seg om
;
bli undren
;
lure på
Døme
stusse over noko
;
eg stussa da eg høyrde det
sprette lett
Døme
ballen stussa
sende vidare med eit lite spark eller ein støyt
Døme
spelaren stussa ballen vidare
Artikkelside
stuss
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
stuss
(
2
II)
Tyding og bruk
ordknapp, mutt
Døme
stuss og tverr
Artikkelside
skjegg
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skegg
;
av
skage
(
2
II)
‘stikke fram’
Tyding og bruk
hår på leppene, haka og kinna på menneske
Døme
klippe hår og skjegg
;
stusse skjegget
;
han har eit stort skjegg
som etterledd i ord som
fippskjegg
fullskjegg
profetskjegg
hår eller annan vekst på dyr som liknar skjegg
Døme
skjegget på ei geit
;
torsken har skjegg
som etterledd i ord som
bukkeskjegg
lange og tette hår på visse planter
(takka) del på nøkkel som går rundt i låsen og låser att
eller
opp
nedste del av tak som stikk ut over ytterveggen
;
ufs
(
1
I
, 2)
;
jamfør
takskjegg
Døme
karane stod under skjegget og prata
Faste uttrykk
få skjegg på haka
bli vaksen
med skjegget i postkassa
vere i ein negativ situasjon ein ikkje kjem seg ut av
her sit kunden att med med skjegget i postkassa og tapte pengar
mumle i skjegget
snakke lågt og utydeleg
smile/le i skjegget
smile eller le for seg sjølv
han smilte litt i skjegget av påstanden
;
kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside
trimming
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
trimme
Tyding og bruk
det å setje noko i stand
Døme
trimming av utstyr
det å auke ytevna maskimalt (også over lovleg nivå)
Døme
ta avstand frå trimming av mopedar
det å trene
Døme
trimming i arbeidstida
det å
stusse
(
1
I
, 1)
Døme
trimming av skjegg
;
trimming av trea
Artikkelside
trimme
trimma
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
trim
‘klippe, stelle’
Tyding og bruk
setje i god stand
justere for å få maksimal yteeven (også til eit ulvleg høgt nivå)
Døme
trimme ein motor
drive lettare trening
;
mosjonere
(2)
Døme
trimme tre gonger i veka
stusse
(
1
I
, 1)
Døme
trimme pelsen på puddelen
;
han trimmar hekken
Artikkelside
stuss
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
2
II)
Tyding og bruk
tvil, nøling
Døme
kome i stuss om noko
sprett av ball
Artikkelside
stuss
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
samanheng
med
stusse
(
1
I)
Tyding og bruk
rumpe, bakende
;
jamfør
bakstuss
røyrstump med gjenge
Artikkelside
stuss
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
stusse
(
1
I)
Tyding og bruk
(lett) klipp
Døme
han treng ein stuss
som etterledd i ord som
nakkestuss
pynt, stas
Døme
kome i sin finaste stuss
oppstyr, ståk
;
jamfør
oppstuss
Artikkelside
rygge tilbake (for)
Tyding og bruk
i
overført tyding
: ikkje våge å gje seg i kast med
;
vike for
;
tvike
, stusse
;
Sjå:
rygge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100