Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

streber

substantiv hankjønn

Opphav

av strebe

Betydning og bruk

ærgjerrig (og hensynsløs) person;
Artikkelside

strebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe;
    trakte etter
    Eksempel
    • strebe etter ære og berømmelse;
    • strebe mot de store høyder
  2. heve seg;
    Eksempel
    • skyskrapere som streber mot himmelen
Artikkelside

ærgjerrig

adjektiv

Opphav

etter tysk; lavtysk

Betydning og bruk

som tar sikte på å nå langt, som streber etter anseelse, ærekjær
Eksempel
  • være ærgjerrig;
  • en ærgjerrig plan
Artikkelside

storrussisk

adjektiv

Betydning og bruk

som streber etter russisk territorial ekspansjon
Artikkelside

karrierejeger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er mest interessert i å oppnå framgang i yrkeslivet;
Artikkelside

karrierist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

fredeligsinnet, fredeligsinna

adjektiv

Betydning og bruk

som streber etter fred;
som ikke er krigersk
Eksempel
  • en fredeligsinnet person
Artikkelside

opportunist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som handler på øyeblikkelig fordel framfor prinsipper;
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

strevar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som omsynslaust prøver å kome seg fram;
    Døme
    • strevarar som berre tenkjer på sin eigen karriere
  2. brukt som etterledd i samansetningar: person som arbeider jamt og trutt for noko
  3. stø (2 som står på skrå i ein konstruksjon
Artikkelside

streve

streva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. arbeide hardt;
    slite
    Døme
    • dei strevde og sleit heile livet;
    • streve lenge med å få bilen i gang
  2. arbeide for å oppnå;
    anstrengje seg
    Døme
    • dei strever etter betre resultat
  3. stø (på skrå frå sida)
    Døme
    • setje på ei skorde til å streve imot
Artikkelside

stø 4

verb

Opphav

norrønt stǿða

Tyding og bruk

  1. halde oppe, oppreist, på plass;
    setje strevar (3) på
    Døme
    • stø hesa med skorder
    • hjelpe
      • stø nokon over golvet;
      • ho vart sjuk, så dei måtte stø henne til senga;
      • stø seg på olbogen
  2. Døme
    • stø hovudet i hendene
    • halle, lene (2
      • stø ryggen mot ein stein;
      • stø seg på rekkverket;
      • stø seg til noko
  3. yte hjelp;
    slutte seg til, vere samd i
    Døme
    • stø streiken;
    • stø ei god sak;
    • stø eit framlegg
    • halde seg til
      • eg får stø meg til deg
    • byggje på
      • stø seg til den nyaste forskinga

Faste uttrykk

  • stø opp
    setje noko oppunder for å gje støtte
    • stø opp vegskuldra
Artikkelside

strebar

substantiv hankjønn

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

ærgjerrig (og omsynslaus) person;
Artikkelside

opportunist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som handlar på ein mogleg fordel i augeblikket framfor på prinsipp;
Artikkelside

karrierist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

karrierejeger

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er mest interessert i å oppnå framgang i yrkeslivet;
Artikkelside

framtidsmål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

mål (1, 12) ein strevar etter å oppnå i framtida
Døme
  • framtidsmålet er å leve av musikken
Artikkelside

tendens

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tendance; sjå tendere

Tyding og bruk

  1. tildriv, retning som noko(n) hallar eller strevar mot
    Døme
    • opprørstendens;
    • han har ein tendens til å stamme;
    • bilen har ein tendens til å dra mot høgre;
    • avisa har ein konservativ tendens;
    • ho syner opprørske tendensar;
    • prisane har tendens til å auke;
    • aukande tendens
  2. Døme
    • underlege tendensar og ynske;
    • ha visse (uheldige, merkelege) tendensar;
    • ha ein tendens til å drikke for mykje
  3. verdisynspunkt eller føremål som fargar eit kunstnarleg verk eller ei vitskapleg framstilling
    Døme
    • boka har ein moraliserande, ironisk tendens
Artikkelside

dus 4

adjektiv

Opphav

av du; påverka av dus (1

Tyding og bruk

  1. som tiltaler kvarandre med den uformelle tiltaleforma ‘du’ (i staden for ‘De’);
    til skilnad frå dis (3
  2. van med;
    fortruleg med
    Døme
    • ho strevar med å bli dus med datateknologien;
    • bli dus med vatnet;
    • ho føler seg dus med dronninga
Artikkelside