Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Bokmålsordboka
4
oppslagsord
skjerp
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
skjerpe
(
2
II)
Betydning og bruk
skarp, skurrende lyd som tiur frambringer under leik
Artikkelside
skjerp
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
Schurf
Betydning og bruk
sted der en leter
eller
har lett etter malm
Artikkelside
skjerpe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
skarp
(
2
II)
Betydning og bruk
gjøre skarp
Eksempel
skjerpe
en kniv
;
skjerpe
tonen
;
skjerpe
flatbrød
–
varme det opp for å gjøre det sprøtt
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
se på noe med mistroens
skjerpede
blikk
–
(etter B. Bjørnson ‘De unges forbund’) mer intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
: som fører til strengere straff
i
skjerpende
retning var det mye å tilføye
gjøre heftigere, øke
skjerpe
appetitten
om tiur under leik: frambringe skarp, skurrende lyd
Faste uttrykk
skjerpe seg
(fra
svensk
) ta seg sammen, være (mer) oppmerksom
Artikkelside
skjerpe
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
tysk
schürfen
Betydning og bruk
lete etter malm
Artikkelside
Nynorskordboka
5
oppslagsord
skjerp
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
skjerpe
(
2
II)
Tyding og bruk
skarp, skurrande lyd som tiuren lagar når han spelar
Artikkelside
skjerp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
tysk
Schurf
Tyding og bruk
stad der ein leitar, har leita etter malm
Artikkelside
skjerpe
2
II
skjerpa
verb
Vis bøying
Opphav
i
tyding
2 etter
svensk
;
av
skarp
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere skarp
eller
hard
Døme
skjerpe ein kniv
;
skjerpe brødet over varmen
;
skjerpe tonen i samtala
vere meir årvak
skjerpe auge og øyre
auke
(
2
II)
hardt arbeid skjerpar mathugen
refleksivt
: ta seg saman
Døme
skjerpe seg
tørke (i sol
eller
vind)
Døme
skjerpe fisk, høy
om tiur under leik: lage ein skarp, skurrande lyd
Artikkelside
skjerpe
3
III
skjerpa
verb
Vis bøying
Opphav
tysk
schürfen
;
av
skjerp
(
2
II)
Tyding og bruk
leite etter erts, malm
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
vere mann for
vere i stand til
;
greie
Artikkelside