Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
138 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

oppover

preposisjon

Betydning og bruk

  1. mot den øvre delen av noe;
    mot noe lenger opp;
    Eksempel
    • komme oppover bakken;
    • gå oppover kirkegolvet
    • brukt som adverb:
      • de fortsatte oppover;
      • på vei oppover til toppen
  2. innover fra kysten eller i retning nord
    Eksempel
    • de dro oppover landet
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Norge;
      • fuglene trekker oppover
Artikkelside

skyld 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt skuld, skyld

Betydning og bruk

  1. ansvar for skade, feil, uhell eller lignende
    Eksempel
    • gi noen skylden for noe;
    • legge skylden på andre;
    • ta på seg skylden for noe;
    • være uten skyld i det som skjedde;
    • det var jeg som fikk skylden for uhellet
  2. synd, feil
    Eksempel
    • bekjenne sin skyld
  3. Eksempel
    • sitte i skyld til oppover ørene
  4. avgift, skatt eller ytelse, særlig på fast eiendom;
    jamfør landskyld

Faste uttrykk

  • for ... skyld
    med hensyn til
    • jeg skal gjøre det for din skyld;
    • for moro skyld;
    • for barnets skyld
  • for en gangs skyld
    bare denne ene gangen
Artikkelside

svinge seg

Betydning og bruk

Se: svinge
  1. dreie seg rundt;
    danse
    Eksempel
    • svinge seg i dansen
  2. slenge seg i en bue
    Eksempel
    • svinge seg fra gren til gren;
    • svinge seg over gjerdet
  3. bukte seg;
    gå i svinger
    Eksempel
    • stien svinger seg oppover mot fjellet
Artikkelside

slynge seg

Betydning og bruk

gå eller vokse i bukter og svinger;
bukte seg;
Se: slynge
Eksempel
  • elva slynget seg gjennom dalen;
  • villvinen slynget seg oppover veggen
Artikkelside

i høyden

Betydning og bruk

Se: høyde
  1. oppover
    Eksempel
    • stable i høyden
  2. maksimalt, ikke mere enn
    Eksempel
    • det er snakk om uker eller i høyden noen få måneder
Artikkelside

bratt

adjektiv

Opphav

norrønt brattr

Betydning og bruk

  1. som heller kraftig;
    Eksempel
    • en bratt fjellside;
    • bratt og ulendt terreng
    • brukt som adverb:
      • veien stiger bratt;
      • fjellet skråner bratt ned mot fjorden
  2. om forhold som kan illustreres som en kurve i et diagram: brå og kraftig
    Eksempel
    • et bratt fall i oljeprisen;
    • være forberedt på en bratt læringskurve
    • brukt som adverb:
      • keeperens formkurve pekte bratt oppover
  3. om kroppsholdning: rank (1), rett (3, 1)
    Eksempel
    • hun var bratt i nakken
Artikkelside

rulle opp

Betydning og bruk

Se: rulle
  1. folde sammen (oppover) til en rull
    Eksempel
    • hun har rullet opp ermene på jakka;
    • gardinene er rullet opp
  2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
    Eksempel
    • jeg rullet opp bilvinduet
  3. avsløre litt etter litt
    Eksempel
    • politiet har rullet opp en tyveribande
  4. oppklare
    Eksempel
    • journalisten var med på å rulle opp saken
  5. tegne, skildre
    Eksempel
    • filmen rullet opp rystende perspektiver
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
  • vakse opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
Artikkelside

til

preposisjon

Opphav

norrønt til

Betydning og bruk

  1. om bestemmelsessted eller mål:
    Eksempel
    • dra fra sted til sted;
    • følge noen til døra;
    • gå til tannlegen;
    • sette seg til pianoet;
    • sette barn til verden;
    • er den virkelig til meg?
    • stille til disposisjon;
    • bli til noe (stort);
    • skride til verket;
    • være kalt til misjonær;
    • gjøre seg til narr;
    • lese til artium;
    • sette noen til å gjøre noe;
    • stå til regnskap;
    • ha tillit til, sette sin lit til noe(n);
    • ha kjennskap til de nye planene;
    • tiltykning til regn
  2. om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
    Eksempel
    • snu ryggen til noen;
    • gripe, ta til flaska – begynne å drikke;
    • utsikt til sjøen;
    • ansikt til ansikt;
    • nikke, smile til noen;
    • være villig til forlik;
    • se tegn til bedring
    • som adverb:
      • strømme til;
      • slippe til;
      • friskne til
  3. om grense for noe:
    Eksempel
    • tomta strekker seg ned til vannkanten;
    • stå i vann til knes;
    • en sum avgrenset oppover til kr 70 000;
    • frisk bris til liten kuling;
    • til døden skiller oss at;
    • drive til vanvidd;
    • verden står ikke til påske – uttrykk for forbauselse;
    • fra dag til dag;
    • et hus til 3 millioner
  4. om formål:
    Eksempel
    • utnytte situasjonen til egen fordel;
    • få en bok til gjennomsyn;
    • komme til hjelp;
    • redskap til å grave med;
    • ringe inn til skoletimen;
    • ha til hensikt;
    • råde en til å ta toget;
    • duge til noe;
    • kle seg til fest;
    • blott til lyst;
    • ha grunn til å gråte;
    • hjelpe til;
    • skitne (seg) til;
    • det må til – det er nødvendig
  5. om evne, mulighet:
    Eksempel
    • ha mot til å si ifra;
    • være i stand til å sykle;
    • en dør er til å låse
  6. om forbindelse, tilhørighet:
    Eksempel
    • høre til;
    • knytte seg til, være bundet til noen;
    • en dram til maten;
    • det ligger til slekta;
    • Fru Inger til Østeraad av Ibsen;
    • jeg har ikke sett noe til henne;
    • et troll til kjerring;
    • hunden til naboen
  7. om tidspunkt:
    Eksempel
    • alt til sin tid;
    • til samme tid;
    • nå til dags;
    • fra 1940 til 1945;
    • til og med – se med (2
  8. i faste uttrykk med styring i genitiv:
    Eksempel
    • til lands og til vanns;
    • gå til alters;
    • gjøre alle til lags;
    • ha noe til låns;
    • være til salgs;
    • ha til gode;
    • komme til rette
  9. i uttrykk som
    Eksempel
    • jeg er den siste til å bebreide deg;
    • du skulle holde deg for god til å lyve;
    • dyret er for stort til å være en grevling
    • som adverb:
      • en gang til;
      • hvordan står det til? – hvordan har du (De) det?
      • være glad til – være fornøyd uansett utfall

Faste uttrykk

  • gi seg til kjenne
    opplyse om hvem (hvor) en er
  • slå til
    godta et tilbud; vise seg å være riktig
  • til køys
    (gå) til sengs
  • vise til
    peke på;
    oppgi (som kilde eller lignende)
  • være til
    finnes, eksistere
Artikkelside

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

oppover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. mot den øvre delen av noko;
    mot noko lenger opp;
    Døme
    • kome oppover bakken;
    • gå oppover kyrkjegolvet
    • brukt som adverb:
      • gjere eit sprang oppover
  2. innover frå kysten eller i retning nord
    Døme
    • sigle oppover elva;
    • reise oppover Europa
    • brukt som adverb:
      • dra oppover til Nord-Noreg
Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

  1. gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
    Døme
    • vaske klede;
    • han vaskar hendene sine;
    • ho vaska seg i andletet;
    • eg har vaska over golvet
  2. vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
    Døme
    • vaske ut gull frå elvesanden
  3. skylje, strøyme, fosse (over)
    Døme
    • sjøane vaska over båten;
    • bølgjene vaska oppover stranda
  4. fjerne eller rette på noko;
    jamfør språkvaske
  5. endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
    Døme
    • vaske svarte pengar

Faste uttrykk

  • gut som har vaska seg
    noko til kar
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ha storreingjering
    • vaske ned huset
  • vaske opp
    vaske tallerkar, bestikk og anna;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
Artikkelside

trapp 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. (samanhengande rekkje av) steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • gardintrapp;
    • kjellartrapp;
    • rulletrapp;
    • vindeltrapp;
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom i trappa
  2. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1)
    Døme
    • laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til
Artikkelside

tommel

substantiv hankjønn

Opphav

av norrønt þumal-

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • reise på tommelen
    haike
  • tommelen opp
    • tommelfingeren retta oppover med resten av neven knytt som teikn på at noko er positivt
      • publikum viste tommelen opp
    • positivt svar;
      klarsignal, godkjenning
      • politikarane vende tommelen opp for søknaden;
      • han fekk tommelen opp frå styresmaktene
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside

stige 2

stiga

verb

Opphav

norrønt stíga

Tyding og bruk

  1. flytte seg med eitt eller fleire steg
    Døme
    • stige varsamt;
    • stige av sykkelen;
    • stige til hest;
    • stige i land;
    • ver så god, stig inn;
    • ho stig opp på talarstolen;
    • dei steig over gjerdet
  2. gå oppover;
    bli høgare
    Døme
    • stige til vêrs;
    • temperaturen stig;
    • vegen stig bratt oppover;
    • havnivået har stige med fleire centimeter
  3. auke, vekse
    Døme
    • stige i verdi;
    • prisane stig;
    • bråket steig og steig
    • brukt som adjektiv:
      • i stigande grad

Faste uttrykk

  • stige fram
    dukke opp;
    vise seg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
Artikkelside

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av slyngje (2

Tyding og bruk

det å slyngje seg;
bukting, sving
Døme
  • vegen gjekk i slyng oppover lia

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande)
Artikkelside

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slikke (av) tallerkenen;
    • slikke seg om munnen – òg: vise at ein har lyst på noko;
    • slikke sol – nyte sola, sole seg
  2. tøye seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen
Artikkelside

skaft

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skapt

Tyding og bruk

  1. langt handtak på ein reiskap eller eit våpen;
    Døme
    • skaftet på sverdet;
    • skaftet på ei teskei
  2. del av ein støvel frå rista og oppover leggen;
    jamfør støvelskaft
  3. kvar av dei tynne parallelle trestengene på ein vevstol som hovel i ein vev er trædde inn på
  4. kvar av fleire innhole søyler som ber ei oljeplattform
  5. i botanikk: stilk (1)

Faste uttrykk

  • gå av skaftet
    miste fatninga;
    kome ut av kontroll
Artikkelside

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. få til å rulle (2, 1);
    Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    • få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    • få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    • falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    • få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    • avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    • oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    • teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    • falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    • forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    • setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
Side 1 av 8