Bokmålsordboka
sleike
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å sleike | sleiker | sleika | har sleika | sleik! |
| sleiket | har sleiket | |||
| sleikte | har sleikt |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| sleika + іменник | sleika + іменник | den/det sleika + іменник | sleika + іменник | sleikende |
| sleiket + іменник | sleiket + іменник | den/det sleikede + іменник | sleikede + іменник | |
| den/det sleikete + іменник | sleikete + іменник | |||
| sleikt + іменник | sleikt + іменник | den/det sleikte + іменник | sleikte + іменник | |
Походження
norrønt sleikjaЗначення та вживання
- stryke over eller rense med tungen;
Приклад
- sleike seg rundt munnen;
- sleike av fingrene;
- maten var så god at de sleikte tallerkenen
Фіксовані вирази
- sleike noen oppetter ryggensmiske for noen