Bokmålsordboka
slikke
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å slikke | slikker | slikka | har slikka | slikk! |
| slikket | har slikket | |||
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| slikka + іменник | slikka + іменник | den/det slikka + іменник | slikka + іменник | slikkende |
| slikket + іменник | slikket + іменник | den/det slikkede + іменник | slikkede + іменник | |
| den/det slikkete + іменник | slikkete + іменник | |||
Походження
fra lavtyskЗначення та вживання
Приклад
- kua slikker salt;
- katten slikker seg;
- maten var så god at de slikket av tallerkenen;
- de slikket i seg isen
- bevege seg som tunger
Приклад
- flammene slikket oppover veggen
Фіксовані вирази
- slikke seg om munnenha lyst på noe
- slikke sine sårprøve å komme til krefter igjen;
prøve å komme seg igjen etter et nederlag - slikke solsole seg;
nyte sola