Nynorskordboka
rette 2
retta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rettaå rette | rettarretter | rette | har rett | rett! |
| rettar | retta | har retta | rett!retta!rette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rett + substantiv | rett + substantiv | den/det rette + substantiv | rette + substantiv | rettande |
| retta + substantiv | retta + substantiv | den/det retta + substantiv | retta + substantiv | |
Opphav
norrønt rétta; av rett (3Tyding og bruk
- gjere rett eller bein;strekkje ut
Døme
- rette ut ein veg;
- rette ryggen;
- rette seg opp
- strekkje fram, opp eller ut;gje med handa;rekkje, levere, fli
Døme
- rette fram handa;
- rette opp handa;
- ho retta meg boka;
- rette ein revolver mot nokon
- vende mot nokon eller noko;adressere, mynte på
Døme
- det vart retta skarp kritikk mot vedtaket;
- rette ein takk til;
- rette auga mot noko
- ordne eller setje på plass
Døme
- rette på slipset
Faste uttrykk
- rette seg ettertilpasse seg til eller følgje
- rette seg etter lova;
- rette seg etter Språkrådets skrivereglar