Nynorskordboka
sleikje, sleike
sleikja, sleika
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å sleikaå sleike | sleiker | sleikte | har sleikt | sleik! |
| å sleikjaå sleikje | sleikjer |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| sleikt + іменник | sleikt + іменник | den/det sleikte + іменник | sleikte + іменник | sleikande |
| sleikjande | ||||
Походження
norrønt sleikjaЗначення та вживання
- stryke over eller reinse med tunga;
Приклад
- sleikje seg rundt munnen;
- sleikje av fingrene;
- maten var så god at dei sleikte tallerkenen
Фіксовані вирази
- sleikje nokon oppetter ryggjensmiske for nokon