Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
146 treff

Bokmålsordboka 93 oppslagsord

nøytrum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)’; jamfør nøytral

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Eksempel
    • femininer, maskuliner og nøytrer
Artikkelside

vår 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vár nøytrum

Betydning og bruk

  1. i dagligtale: årstid som danner overgangen fra vinter til sommer og oftest omfatter månedene mars, april og mai
    Eksempel
    • sen, tidlig vår;
    • om våren;
    • i fjor vår;
    • til våren;
    • lengte etter våren;
    • det gikk både vinter og vår – svært lang tid ; se vinter (1)
  2. i astronomi: tiden fra vårjevndøgn til sommersolverv
  3. i meteorologi: tidsrom da middeltemperaturen ligger mellom 0 °C og 10 °C

Faste uttrykk

  • i vår/våres
    våren en er inne i (eller som nylig har vært)
Artikkelside

saks 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt sǫx, flertall av sax nøytrum ‘stor kniv’, beslektet med latin secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. redskap med to motstående blader med håndtak, og som brukes til å klippe med
    Eksempel
    • klippe håret med saks
  2. fangstredskap med to jernbøyler som kan klappe sammen
    Eksempel
    • å fange dyr i saks er nå forbudt
  3. griperedskap hos hummer, krabbe og andre leddyr

Faste uttrykk

  • sitte i saksen
    være i en vanskelig situasjon
Artikkelside

honning

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hunang nøytrum, opprinnelig ‘det gule’

Betydning og bruk

  1. søt, tyktflytende væske som særlig biene produserer ved å omdanne blomstenes nektar
    Eksempel
    • vill honning;
    • en kopp te med honning;
    • søt som honning
  2. søt blomstersaft;
    Eksempel
    • humlene surret fra blomst til blomst og samlet honning

Faste uttrykk

  • flyte av melk og honning
    (etter 2. Mos 3,8) ha i overflod;
    ha stor rikdom
    • et land som flyter av melk og honning
  • slynget honning
    honning som er tatt ut av vokstavlene ved hjelp av honningslynge
Artikkelside

hjørne

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør norrønt hyrna femininum og mellomnorsk hyrni nøytrum; av horn

Betydning og bruk

  1. vinkel(parti), spiss mellom to sammenløpende linjer, sider, vegger, gater eller lignende
    Eksempel
    • et kvadrat har fire hjørner;
    • komme i full fart rundt hjørnet;
    • butikken ligger på hjørnet mellom Havnegata og Sjøgata
  2. Eksempel
    • plassere lenestolen i et hjørne;
    • sitte borte i et hjørne
  3. Eksempel
    • Latin-Amerika er et urolig hjørne av verden
  4. vanskelig situasjon der en kjenner seg presset eller fastlåst
    Eksempel
    • politikerne ble trengt opp i et hjørne;
    • de prøver å tvinge oss opp i et hjørne;
    • hun følte seg presset inn i et hjørne
  5. Eksempel
    • være i det vanskelige hjørnet

Faste uttrykk

  • like om hjørnet
    nær forestående
  • male seg inn i et hjørne
    selvforskyldt sette seg i en vanskelig situasjon
    • han har malt seg inn i et hjørne ved å utsette gavekjøpet til kona i siste liten
Artikkelside

britisk-engelsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

engelsk språk slik det brukes i Storbritannia;
til forskjell fra amerikansk-engelsk
Eksempel
  • holde fast på britisk-engelsken sin
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et plettfritt britisk-engelsk
Artikkelside

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit nøytrum ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’; beslektet med lite (2 og lit (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha (full) tillit til noe(n);
  • vise noen tillit
Artikkelside

dette 1

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt þetta; opprinnelig av det (2

Betydning og bruk

nøytrum av denne;
Eksempel
  • hva er dette?
  • dette kan vi ikke være bekjent av;
  • dette må du forklare nærmere;
  • les dette!
  • vi som bor i dette landet;
  • dette er bare begynnelsen;
  • klubben kan dette med å arrangere hopprenn – er svært flink til

Faste uttrykk

  • dette eller hint
    enten dette eller noe annet
    • får de spørsmål om dette eller hint, blir de vage
  • dette og hint
    både det ene og det andre
    • de snakker om dette og hint
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadet
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle
Artikkelside

svint 2

adverb

Opphav

egentlig nøytrum av norrønt svinnr ‘rask’

Betydning og bruk

raskt, kjapt
Eksempel
  • komme seg unna fortere enn svint
Artikkelside

Nynorskordboka 53 oppslagsord

nøytrum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) neutrum ‘ingen av to (kjønn)'; jamfør nøytral

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘barn’ er nøytrum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

tysk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (3

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt mellom anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken
Artikkelside

britisk-engelsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

engelsk språk slik det blir brukt i Storbritannia;
til skilnad frå amerikansk-engelsk
Døme
  • høyre god britisk-engelsk på BBC
  • brukt i nøytrum:
    • tale eit feilfritt britisk-engelsk
Artikkelside

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle ting – allting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle
Artikkelside

nynorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av nynorsk (2

Tyding og bruk

  1. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som vart skapt av Ivar Aasen på grunnlag av norske målføre;
    jamfør landsmål;
    til skilnad frå bokmål (2)
    Døme
    • denne boka er skriven på nynorsk;
    • ei styrking av nynorsken
    1. brukt i nøytrum:
      • han skriv eit godt nynorsk
  2. i språkvitskap: norsk språk etter 1500;
Artikkelside

maskulinum

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (genus) masculinum ‘mannleg (kjønn)'

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordet ‘stol’ er maskulinum
  2. Døme
    • femininum, maskulinum og nøytrum
Artikkelside

nøytral

adjektiv

Opphav

frå latin, av neuter ‘ingen av to’; jamfør nøytrum

Tyding og bruk

  1. som ikkje tek parti;
    upartisk
    Døme
    • halde seg nøytral;
    • Sverige var nøytralt under siste verdskrigen
  2. som blir halden utanfor ein strid
    Døme
    • nøytralt område
  3. som det ikkje er strid eller usemje om
    Døme
    • snakke om nøytrale emne
  4. som ligg midt mellom ytterpunkt
    Døme
    • ein nøytral farge
  5. i kjemi: som korkje reagerer surt eller basisk
    Døme
    • nøytrale løysningar
  6. i grammatikk: som er eller høyrer til nøytrum (1)
Artikkelside

n 3

forkorting

Tyding og bruk

i grammatikk: forkorting for nøytrum (1)
Artikkelside

fransk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av fransk (2

Tyding og bruk

  1. romansk språk hovudsakleg brukt i Frankrike og Canada og nytta som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika
    Døme
    • lære ein god fransk;
    • skrive på fransk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt fransk
  2. fransk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ta fransk;
    • ha problem med fransken
Artikkelside

engelsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av engelsk (2

Tyding og bruk

  1. vestgermansk (2 språk hovudsakleg brukt i Storbritannia, Irland, USA, Canada, Australia og New Zealand og brukt som offisielt og administrativt språk i mange land i Afrika, Asia, Oseania og Karibia
    Døme
    • høyre god engelsk på radioen;
    • dei slit litt med engelsken
    • brukt i nøytrum:
      • ho snakkar eit framifrå engelsk;
      • på godt engelsk
  2. engelsk språk som undervisningsfag
    Døme
    • få god karakter i engelsk
Artikkelside
Side 1 av 10