Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

miss 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk, sammentrekning av mistress ‘husmor’

Betydning og bruk

  1. i engelskspråklige land: (tittel for) frøken
  2. Eksempel
    • miss Norge

miss 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk; jamfør misse (2

Betydning og bruk

særlig i idrett: glipp, feil, bomskudd
Eksempel
  • det var en ren miss;
  • få mål etter en miss i forsvaret;
  • en stygg miss

miss 3

substantiv ubøyelig

Opphav

norrønt í miss

Faste uttrykk

  • slå i miss
    bomme
  • ta i miss
    ta feil

misse 1

verb

Opphav

norrønt missa; beslektet med mis- og miss (3

Betydning og bruk

misse 2

verb

Opphav

av engelsk miss; samme opprinnelse som misse (1

Betydning og bruk

særlig i idrett: ikke greie;
ikke treffe, bomme
Eksempel
  • misse på et straffespark;
  • hopperen misset i satsen

slå i miss

Betydning og bruk

bomme;
Se: miss

ta i miss

Betydning og bruk

ta feil;
Se: miss

Ms.

forkorting

Uttale

miss

Opphav

fra engelsk, opprinnelig forkorting av mistress ‘frue’

Betydning og bruk

brukt i engelskspråklige områder foran navn på kvinne;
jamfør fr. (1)

missekåring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kåring av en skjønnhetsdronning;
jamfør miss (1, 2)

missekonkurranse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

konkurranse der en kårer den vakreste deltakeren;
jamfør miss (1, 2)

Nynorskordboka 15 oppslagsord

miss 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå engelsk, samandrege av mistress ‘herskarinne, husmor’

Tyding og bruk

  1. i engelskspråklege land: (tittel for) frøken
  2. Døme
    • miss Europa 2005

miss 2, mist

substantiv ubøyeleg

Opphav

norrønt í miss

Faste uttrykk

  • slå i miss
    bomme
  • ta i miss
    ta feil;
    døme gale

miss 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; jamfør misse (2

Tyding og bruk

særleg i idrett: glepp, feil, bomskot
Døme
  • heimelaget fekk mål etter ein miss i forsvaret hos gjestene;
  • eg angrar på vedtaket, det var ein miss

miste, misse 1

mista, missa

verb

Opphav

norrønt missa, i tydinga ‘kome for seint’ frå engelsk; samanheng med miss (2 og mis-

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger ha;
    rote bort, tape
    Døme
    • miste paraplyen;
    • miste håret;
    • miste livet;
    • miste pusten;
    • miste interessa;
    • miste foreldra sine;
    • vi har inga tid å miste;
    • mange mistar jobben no;
    • ho mista alt ho åtte i brannen;
    • dei har mista kontrollen
  2. kome for seint til
    Døme
    • miste bussen

Faste uttrykk

  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • miste seg sjølv
    tape eller svekkje eigen personlegdom eller identitet

misse 2

missa

verb

Opphav

av engelsk miss; same opphav som miste

Tyding og bruk

særleg i idrett: ikkje greie;
ikkje treffe, bomme
Døme
  • misse på straffesparket;
  • korleis kunne han misse på den sjansen?

feil 2

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • svaret er feil;
    • få feil nummer;
    • kome på feil hylle
  2. brukt som adverb: gale, i miss
    Døme
    • gå feil

Faste uttrykk

  • slå feil
    ikkje slå til;
    mislykkast
    • kornhausten har slått feil;
    • det slår aldri feil
  • ta feil
    dømme gale;
    ha urett
    • eg fann ut at eg tok feil

slå i miss

Tyding og bruk

bomme;
Sjå: miss

ta i miss

Tyding og bruk

ta feil;
døme gale;
Sjå: miss

hose 2

hosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør lågtysk hussen ‘suse’; lydord

Tyding og bruk

  1. strøyme, yrje fram så det susar
    Døme
    • det hosa i lyngen da vi kom farande
  2. tale andpuste, hakkande og utan samanheng
    Døme
    • han hosa det utor seg
  3. ta i miss;
  4. arbeide slurve

snåve

snåva

verb

Opphav

samanheng med snabb

Tyding og bruk

  1. stige i miss så ein fell eller er nær ved å falle;
    • ho snåva og datt;
    • snåve i koll
  2. i overført tyding:
    • han snåva ikkje i dethan fekk inga uventa vinning