Bokmålsordboka
misse 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å misse | misser | missa | har missa | miss! |
| misset | har misset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| missa + substantiv | missa + substantiv | den/det missa + substantiv | missa + substantiv | missende |
| misset + substantiv | misset + substantiv | den/det missede + substantiv | missede + substantiv | |
| den/det missete + substantiv | missete + substantiv | |||
Opphav
av engelsk miss; samme opprinnelse som misse (1Betydning og bruk
særlig i idrett: ikke greie;
ikke treffe, bomme
Eksempel
- misse på et straffespark;
- hopperen misset i satsen