Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

lindre

verb

Opphav

av tysk lindern; beslektet med linn

Betydning og bruk

gjøre noe mindre plagsomt eller smertefullt;
mildne, lette, dempe
Eksempel
  • lindre smerter;
  • sorgen kunne lindres over tid
Artikkelside

dulme

verb

Opphav

beslektet med dvale

Betydning og bruk

gjøre svakere, mildere eller mindre;
Eksempel
  • dulme sorgen;
  • det dulmet tomheten
  • brukt som adjektiv
    • en dulmende effekt;
    • en dulmende hånd
Artikkelside

lette 2

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Betydning og bruk

  1. gjøre lettere;
    gjøre mindre vanskelig
    Eksempel
    • lette en byrde;
    • det vil lette arbeidet;
    • lette adgangen til høyere utdanning
  2. frigjøre (fra plager og bekymringer);
    gjøre mindre trykkende, lindre, mildne
    Eksempel
    • lette trykket i beholderen;
    • jeg skulle ønske jeg kunne lette sorgen for deg;
    • kjenne seg lettet over noe
  3. Eksempel
    • de lettet ham for både kort og kontanter
  4. løfte litt;
    heve (seg)
    Eksempel
    • lette på skapet for å kikke under;
    • lette på lokket;
    • fuglene lettet;
    • det er på tide at vi letter på oss og går hjem
  5. Eksempel
    • tåka lettet;
    • det ser ut til at det letter opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjertet
    fortelle noe som har tynget en, slik at en får det bedre
    • jeg trenger å få lettet hjertet mitt
  • lette samvittigheten
    innrømme noe som har gitt en dårlig samvittighet, slik at en føler seg bedre
  • puste lettet ut
    kunne slappe av etter at noe vanskelig eller ubehagelig er overstått eller avverget
Artikkelside

omslag

substantiv intetkjønn

Opphav

av om (2 og slå (2

Betydning og bruk

  1. plutselig forandring;
    skifte, vending
    Eksempel
    • omslag i været
  2. plast, kartong eller annet som beskytter bøker, dokumenter og lignende
    Eksempel
    • boka har omslag i plast
  3. fuktet tøystykke eller lignende brukt til å lindre smerter eller lege sår med
    Eksempel
    • gi noen kalde omslag
Artikkelside

lindring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lindre eller bli lindret
Eksempel
  • tablettene gir lindring i noen timer
Artikkelside

reseda

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av resedare ‘lindre, stille’

Betydning og bruk

plante av slekta Reseda med hvite eller grønngule blomster i klaser
Artikkelside

døyve

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjøre døv’

Betydning og bruk

  1. gjøre svakere, mildere eller mindre;
    Eksempel
    • døyve sulten;
    • døyve sorgen;
    • døyve brannen;
    • de døyvet skuffelsen;
    • medikamenter som døyver smertene
    • brukt som adjektiv
      • rusen hadde en døyvende virkning
  2. gjøre uskarp
    Eksempel
    • døyve eggen på et våpen
  3. gjøre medgjørlig;
    Eksempel
    • ingen greide å døyve henne

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned sansene
Artikkelside

grøtomslag, grautomslag

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pose med varm grøt som omslag til å lindre betennelser og smerter med
Artikkelside

støttebandasje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • gå med støttebandasje for å lindre ryggsmertene
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

lindre

lindra

verb

Opphav

frå tysk lindern; samanheng med linn

Tyding og bruk

gjere noko mindre ubehageleg eller smertefullt;
mildne, lette, dempe
Døme
  • lindre smertene;
  • nauda var vanskeleg å lindre
Artikkelside

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja
Artikkelside

døyve

døyva

verb

Opphav

norrønt deyfa ‘gjere dauv’

Tyding og bruk

  1. gjere svakare, mildare eller mindre;
    Døme
    • døyve gråten;
    • døyve tørsten;
    • døyve samvitet;
    • døyve lukta frå grisehuset;
    • få morfin for å døyve smertene;
    • dei døyvde flammene med hageslangen
    • brukt som adjektiv
      • høyre ein døyvd smell;
      • døyvande larm;
      • døyvande brennevin
  2. gjere ukvass
    Døme
    • døyve egga
  3. setje til veggs;
    tukte;
    roe ned
    Døme
    • ingen greidde å døyve henne
  4. mjuke opp og reie til (garn) i damp eller varmt vatn

Faste uttrykk

  • døyve ned
    dempe
    • døyve ned larmen
Artikkelside

hugsvale

hugsvala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av hug (1 og svale (3

Tyding og bruk

lindre (sjeleleg);
trøyste, roe
Artikkelside

lindring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å lindre eller bli lindra
Døme
  • tablettane gjev lindring nokre timar
Artikkelside

smerte 1

substantiv hokjønn

Opphav

lågtysk; samanheng med gresk smerdnos ‘fælsleg’

Tyding og bruk

noko som gjer vondt;
Døme
  • kjenne ei stikkande smerte i ei tann;
  • lindre smertene
Artikkelside

dulme

dulma

verb

Opphav

samanheng med dvale

Tyding og bruk

gjere svakare, mildare eller mindre;
Døme
  • dulme sorga
  • brukt som adjektiv
    • ein dulmande verknad;
    • ei dulmande hand
Artikkelside

sælebotsgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gåve som skal lindre naud
Artikkelside

svane 2

svana

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med sone (2

Tyding og bruk

  1. bli mindre, ta av
    Døme
    • kulen svana (ned)
  2. bli still;
Artikkelside

svale 3

svala

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere sval;
    • utrøna svalar ein varm sommardag
    • svale ei feberheit panne med eit kaldt omslag
Artikkelside
Side 1 av 2