Nynorskordboka
trøyste 2
trøysta
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å trøystaå trøyste | trøystar | trøysta | har trøysta | trøyst!trøysta!trøyste! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | den/det trøysta + substantiv | trøysta + substantiv | trøystande |
Opphav
av trøyst, jamfør trøyste (1; tyding frå tyskTyding og bruk
gje trøyst, lindre, oppmuntre
Døme
- trøyste seg med at det kunne gått verre;
- trøyste nokon i sorga
- i ynske og utrop:
- (Gud) trøyste og betre oss!
- trøyste meg for eit uvêr!
Faste uttrykk
- trøyste seg tilfinne mot eller styrke til;
få seg til- trøyste seg til å ete