Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
harke
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
;
norrønt
harka
‘skrape, gå ille for en’
Betydning og bruk
klare strupen
;
kremte, hoste
Eksempel
harke
og kremte
om motor: gå ujevnt
Eksempel
motoren
harket
og hostet
Artikkelside
hark
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
harke
Betydning og bruk
det å
harke
(1)
;
kremt, host
Eksempel
det kom noen host og hark
det å
harke
(2)
;
harkende lyd
Eksempel
motoren startet med et lite hark
Artikkelside
Nynorskordboka
8
oppslagsord
harke
3
III
harka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
Tyding og bruk
klare strupen
;
kremte, hoste
Døme
han harka og hosta i eitt køyr
om motor: gå ujamt
Døme
motoren harka og hosta
Artikkelside
harke
4
IV
harka
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
;
norrønt
harka
‘skrape, gå ille for ein’
Tyding og bruk
krevje mykje arbeid for å fungere
;
slite seg fram
Døme
så vidt det harka og gjekk
skrape
(
1
I)
,
rake
(
3
III)
Døme
harke i hop
Artikkelside
hark
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
3
III)
Tyding og bruk
det å
harke
(
3
III
, 1)
;
kremt, host
Døme
det kom nokre host og hark frå salen
det å
harke
(
3
III
, 2)
;
harkande lyd
Døme
bilen starta med eit hark
Artikkelside
hark
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
skrap
,
skrot
,
kram
(
1
I)
Døme
det er berre noko hark
det at noko går tungt
eller
trått
;
mødesam gang
veikleik, vesaldom, låk tilstand
Artikkelside
harke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hardfrosen mark
Døme
køyre på harka
Artikkelside
harke
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
harke
(
4
IV)
Tyding og bruk
rive
(
1
I)
med tindar av jern
Artikkelside
oppspytt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slim som er hosta opp
eller
harka opp
Artikkelside
hakke
2
II
hakka
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
hacken
Tyding og bruk
hogge
eller
pikke gong på gong (i
eller
på noko med skarp reiskap)
Døme
hønene hakkar på kvarandre
;
hakke med kniven i ein planke
;
hakke hol på isen
dele i småbitar
;
karve
(
3
III
, 1)
Døme
hakke persille
;
hakke sund noko
;
hakke opp noko
lyde ujamt eller støytvis
Døme
motoren harka og hakka
;
dei stotra og hakka
i handarbeid:
hekle
(
3
III)
på ein spesiell måte
Faste uttrykk
hakke på nokon
stadig kritisere eller småskjenne på nokon
hakke tenner
skjelve (særleg av kulde) så tennene skranglar mot kvarandre
Artikkelside