Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
23 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

glo 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt glóð

Betydning og bruk

  1. noe som brenner uten flamme
    Eksempel
    • gloa på sigaretten;
    • blåse på glørne;
    • steke på glør
  2. i overført betydning: interesse, entusiasme, glød (2)
    Eksempel
    • blåse nytt liv i gamle glør
Artikkelside

glosteke, glosteike

verb

Betydning og bruk

steke på glør (1
  • brukt som adjektiv:
    • glosteikt fisk
Artikkelside

glohaug

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

haug av glør (1
Eksempel
  • det er fortsatt varme i glohaugen
Artikkelside

ildmørje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

glødande aske (1);
masse av glør (1 (og flammer);
Eksempel
  • det var bare en gloende ildmørje der huset hadde stått
Artikkelside

glohane

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke av brød, fisk eller flesk stekt på glør eller ovn
Artikkelside

mørje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør mølje

Betydning og bruk

  1. haug med aske eller glør
  2. myk masse;
    rotete blanding;
    Eksempel
    • en mørje med folk
Artikkelside

glopanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

panne eller kar til glør (1
Artikkelside

glohoppe

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brød eller kake stekt på glør, heller eller oppå vedovn
Artikkelside

skare 5

verb

Betydning og bruk

samle og grave aske over glør på ildsted
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

glø, gløde

gløda

verb

Opphav

norrønt glǿða; av glo (1

Tyding og bruk

  1. lyse på grunn av sterk oppvarming;
    brenne utan flamme;
    lyse raudt
    Døme
    • omnen glør;
    • det glør framleis i bålet;
    • kveldssola glødde i tretoppane
  2. hete (opp)
    Døme
    • glø opp jern
  3. vere eller gjere eldhuga;
    brenne, ivre
    Døme
    • glø for saka
Artikkelside

glo 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt glóð

Tyding og bruk

  1. noko som brenn utan loge
    Døme
    • gloa på sigaretten;
    • vinden gjorde at glørne blussa opp att;
    • no er det fine glør på bålet
  2. i overført tyding: interesse, entusiasme, glød (2)
    Døme
    • setje glo i nokon;
    • miste gloa
Artikkelside

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar
Artikkelside

glødande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som glør;
    brennande, varm, lysande
    Døme
    • glødande jern
  2. brukt forsterkande om noko som er varmt
    Døme
    • sola gav glødande varme heile dagen
    • brukt som adverb:
      • panna er glødande varm
  3. engasjert, lidenskapeleg;
    med sterke kjensler
    Døme
    • ein glødande forkjempar;
    • ha ei glødande interesse for temaet
    • brukt som adverb:
      • ho er glødande oppteken av miljøvern

Faste uttrykk

  • samle glødande kol på hovudet til nokon
    løne vondt med godt, og slik vekkje samvitsnag
Artikkelside

blussande

adjektiv

Opphav

av blusse

Tyding og bruk

som glør av sinnsrørsle;
flammande, skinande
Døme
  • blussande andlet;
  • blussande kinn
  • brukt som adverb
    • bli blussande raud;
    • vere blussande stolt
Artikkelside

kvitglødande

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som glør kvitt
    Døme
    • kvitglødande jern
  2. i overført tyding: som viser svært sterke kjensler;
    Døme
    • eit kvitglødande hat
Artikkelside

glohane

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stykke av brød, fisk eller flesk steikt på glør eller omn
Artikkelside

glohoppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

brød eller kake steikt på glør, helle eller oppå vedomn
Artikkelside

glopanne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

panne eller kar til glør (1
Artikkelside

mørje

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør myrje

Tyding og bruk

  1. haug med oske eller glør
  2. mjuk masse;
    rotete samling;
    Døme
    • ei mørje med folk
Artikkelside
Side 1 av 2