Bokmålsordboka
glosteke, glosteike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glosteike | glosteiker | glosteikte | har glosteikt | glosteik! |
| å glosteke | glosteker | glostekte | har glostekt | glostek! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| glosteikt + substantiv | glosteikt + substantiv | den/det glosteikte + substantiv | glosteikte + substantiv | glosteikende |
| glostekt + substantiv | glostekt + substantiv | den/det glostekte + substantiv | glostekte + substantiv | glostekende |
Betydning og bruk
steke på glør (1
- brukt som adjektiv:
- glosteikt fisk